logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Når stålisen er 10 cm tykk, regnes den som trygg å gå på for folk flest. Lidenskapelige skøyteløpere går på tynnere is enn dette, men de er godt utrustet når isen brister.

Å falle gjennom isen er en kalkulert risiko. De kan gjerne gå på 4 cm tykk is. Trygg is avhenger således av hva slags risiko du er villig til å ta. Det avhenger også av hva du har på bena. Ski, skøyter og sparkstøtting fordeler vekten bedre enn om du bare går med sko på bena.Selv om 10 cm is regnes som trygt, kan det likevel være variasjoner i isen. Det er en fordel å kunne tolke naturen og ha en forståelse av isdannelsen. Da vil du best sikre deg mot å gå gjennom isen.

Forhold som påvirker isdannelsen.

tryggis1Isleggingen begynner ved land, og isen vil i begynnelsen være tykkere ved land. Tidlig vinter vil det ofte være sikrest is ved land. Dette gjelder særlig dersom vannet er dypt eller er utsatt for vind. Strøm i vannet gir tynnere is. Ved inn- og utos er det mer strøm, og oftere svakere is. Dersom det ikke har falt snø vil istykkelsen jevnes ut. Inn-og utos er likevel mer usikre.

Snøfall fungerer som isolasjon fra den kalde luften. Vannet har høyere temperatur enn luft. Ved tidlig snøfall vil isen kunne ha større variasjon i istykkelse. Snøen vil også dekke over områder der du kanskje ellers ville sett at isen var usikker. Det gjelder å kunne se tegnene i naturen.

Dersom vinden har blåst bort mye av snøen midt på vannet, men ikke inne ved land, tyder det på at isen er tykkere midt på vannet. Dette er særlig tilfelle litt lenger ut på vinteren. Tidlig i isleggingen vil vinden har motsatt effekt. Da vil vinden lage bevegelse i vannet som ennå ikke er fryst og det vil ta lenger tid med isdannelsen enn inne ved land hvor det ikke blåser. Vinden lager vertikale bevegelser i de ulike vannlagene, og de varmere lagene kommer til overflaten og forstyrrer isleggingen. På dypt vann er det varmest. De grunne vannene som f.eks. mindre tjern vil fryse raskere og kunne ha tykkere is. Det er ikke bare snøen som fungerer som isolasjon. Faktisk fungerer isen også som isolasjon ved at isen er som et lokk for det varmere vannet. Jo tykkere isen blir, desto bedre blir isolasjonen. Isdanningens tempo reduseres dermed med tykkelsen på isen. Uten snøfall blir stålisen ikke tykkere enn 1 meter i Norge. I tjern ligger ofte planterester og råtner på bunnen. Dermed stiger gass til overflaten. Gassen danner mørkere flekker i isen, og ligner tilfrosne hull etter ispilkere. Disse flekkene kan tyde på svakere is. Mot våren kan det være svakere is rundt myr-øyer, stokker eller andre gjenstander som bryter overflaten.

Den sterkeste isen.

Når isen dannes uten snøfall vil den være sterkest. Du kjenner den igjen ved at den er gjennomsiktig og ser svart ut. Det er denne istypen vi kaller stålis, og dannes når vannet fryser. Det nederste laget i isen vil alltid være stålis. Tykkelsen på stålisen vil variere etter kulde, vind og snømengde.

tryggis3Vann på isen.

Du har kanskje opplevd å gå på ski over snødekt is og erfart at du plutselig går i vann til over anklene? Selv om det er ubehagelig å bli våt på bena, er det vanligvis ingen fare for å gå gjennom isen. Ofte vil det være is under vannet som bærer deg. Fenomenet kalles overvann og er vanlig i Norge. Det kan skyldes at det er så mildt at snøen på isen smelter og blir liggende oppe på isen. Mer sannsynlig er det at isen ikke klarer å bære vekten av snøen. Da pipler vann gjennom sprekker i isen og blir liggende på toppen av islaget. Følg med på hvor mye det har snødd i det siste. 10 cm stålis klarer ikke bære mer enn 10 cm nysnø før det blir overvann. Vannet blander seg med snøen og danner sørpe. Ved mye tørr snø som isolerer best vil vannet kunne ligge lenge under snøen. Etter hvert fryser den våte snøen til is og vi får sørpeis. Det øverste laget av sørpeisen fryser først og er det kaldt nok fryser sørpeisen nedover og fryser fast i stålisen. Sørpeis som ikke er fryst fast i stålisen har liten bæreevne. I vurderingen av trygg is er det derfor antall centimeter stålis som i hovedsak gjelder. Når du borer et hull i isen ser du sørpeisen er hvitere og porøs, mens den sterke stålisen er hardere, gjennomsiktig og ser svart ut.

Riktig utstyr for best opplevelse.

tryggis2Overvannet kan gjøre deg våt selv om du ikke har falt gjennom isen. Det er derfor viktig å ha med ekstra skift i sekken når du krysser islagte vann. Varme sokker og plastposer gjør at du kan fortsette skituren uten problemer. Plastposene trekker du utenpå sokkene og gjør at de våte skiskoene ikke kommer inn til sokkene og huden. Dersom du holder et høyt tempo vil kroppen produsere varme. De våte buksene blir raskt til is som du kan banke av etter hvert som du går. Det beste er selvfølgelig å ha et komplett klesskift i vanntett pose i sekken. Når uhellet først er ute er det lurt å ha ispigger hengende rundt halsen, slik at du lett får tak i dem når du skal kave deg opp av vannet. Siden det kan være vanskelig å komme seg opp av ishullet, er en kasteline (tau) enklere dersom man går flere i lag.

DMC Firewall is a Joomla Security extension!