logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Det er alltid koselig å fyre opp et bål når man er ute i friluft. Så sant man ikke vil prøve å oppdage dyr, da. De lukter fort bållukten og holder seg på avstand. Noen ganger er det helt nødvendig å kunne fyre opp et bål for å bli varm eller tørr.

balkosDa er det viktig å kunne fyre opp et bål under alle slags værforhold. Det er gjerne under de verste forholdene at du trenger bålet mest.

Kun en fyrstikk
Men hva skal til? Ikke så mye. Det viktigste er en tørr fyrstikk eller et annet hjelpemiddel. Det finnes mange varianter å få kjøpt. Mange som fungerer dårligere enn den gamle fyrstikken. Vi holder oss til fyrstikken, fordi det fungerer og fordi vi prøver å styre unna det materialistiske kjøpepresset. I naturen er det ofte best å leve med færrest mulig duppedingser. Det er en fordel å slippe å bære på mer enn nødvendig. Noen liker også å konkurrere med seg selv ved å forsøke å få fyr på første fyrstikk.

Å fyre bål i vind.
Ulempen med fyrstikken er at den kan være problematisk i sterk vind da flammen lett blåser ut. Har du slått opp telt kan du tenne på småkvist eller en ball med never inne i teltet for å unngå vinden. Når det har tatt fyr legger du neverballen inn i bålet. Uten telt gjelder det å skjerme opptenningen fra vinden best mulig. Du kan velge en bålplass som er mest mulig barnogbalskjermet for vinden. Bak store steiner, i leveggen på en bergvegg, eller du kan bygge le med stokker som du senere bruker på bålet. Bruk din egen kropp for å beskytte den sårbare flammen mot vinden. Legg deg på bakken og krøk deg rundt fyrstikken. Liggeunderlaget kan også brukes som vindstopper. Det gjelder å holde fyrstikker og fyrstikkeske tørr i sekken. En liten plastboks kan gjøre susen. Når du har valgt hva slags utstyr du vil fyre opp med, er neste skritt å samle inn brennbart materiale.

Samle veden først.
Går du på steder hvor det ferdes mye folk vil det være mindre never, tørr kvist og ved tilgjengelig. Da har det vært mange før deg som har forsynt seg av opptenningsmaterialet. På slike steder kan det være like greit å ha med seg noen tørre vedkubber hjemmefra som du har puttet i sekken. Vi har også lagd bål på en gammel, ubehandlet bokreol. Da tok vi med oss et par plank på hver tur som vi brukte som opptenningsved. Praktisk, men ikke så romantisk. Uansett gjelder det å ha samlet inn alt du trenger til bålet før du prøver å fyre opp. Det er liten vits å gå rundt i terrenget for å lete etter ved etter at du har fått fyr på bålet. Hvem nyter bålet da?

balpasno1Opptenningsmateriale.
Never, den papirtynne barken på bjørketrærne, brenner selv i øsende regnvær og er god å få fyr på bålet med. Unngå never med lav på når det regner. Laven er ofte våt, fordi den trekker til seg fukt. Dødt gress, strå eller siv kan også brukes. Med en kniv kan du spikke av fliser fra litt større grener eller stokker. En slik flis-tipi tar som regel lett fyr. Deretter er det de tynne, tørre grankvistene som tar lett fyr. De finner du nederst, inntil stammen på store grantrær. Finnes det ikke grantrær på stedet, fungerer tørre furukvister også godt. Furutrærnes nederste grener dør ofte, selv om toppene er frodige og grønne. Døde furutrær på rot brenner som regel godt. Toppene er som regel tørre, mens lenger ned på stammen har fuktigheten trengt opp fra bakken. På vinterfjellet brenner også fersk bjørk. Når flammene først har tatt fyr i dette, er resten som regel greit. Flammene tar tak i stadig tykkere kvister, grener og stokker. Er noen av grenene våte kan de legges til tørk over flammene.


Oppbyggingen av bålet.
For i det hele tatt å få fyr må vi starte med noe som antenner lett. Siden legger vi på noe som lager litt mer flammer og som ikke brenner ut med en gang. Deretter trenger flammene å få tak i noe større treverk som flammene kan bruke tid på å jobbe seg gjennom. Uansett hvordan vi bygger opp bålet, så går bålet gjennom disse tre stadiene. Oppbyggingen avgjøres av hvor mye luft du ønsker flammene skal ha. Noen ganger ønsker man å beskytte bålet for vann, enten pga vått underlag, regn eller snø. Da kan man bygge det opp nettopp for å unngå at vannet slukker bålet.


balpasno2Å lage et bål er en aktivitet som kan ta tid, særlig dersom du vil at det skal brenne natta gjennom. Det går med mye tid til å sanke inn tilstrekkelig ved. 

Pyramide.
Noen liker å bygge bålet som en pyramide hvor vedskiene står på høykant og toppene støtter mot hverandre som en lavvo. Nederst i midten av bålet legges opptenningsveden, dvs, never, småkvist og annet som lett tar fyr. Dersom bakken er våt kan du ha et par kubber i bunnen av bålet. En variant av denne oppbyggingen er å lene pyramiden mot en liggende stokk. Stokken kan skjerme mot vind, og den vil etter en stund ta fyr og bidra til at bålet brenner lenger.

Bål på snø.
På snø er det andre oppbyggingsmåter som er bedre. Spa eller spark vekk så mye snø du kan. Legg to vedskier inntil hverandre flatt på snøen. På de igjen legger du to vedskier til som legges motsatt vei. Dette gjentar du i så mange etasjer som ønskelig. Mellom de to øverste vedskiene legger du opptenningsveden (never, småkvist, m.m.). Nå har du fått avstand til snøen som ellers ville slukket bålet ganske raskt når snøen smeltet. Denne oppbyggingsmåten balpasnogjør at bålet brenner nedover, fordi den ubrente veden ligger under. De øverste glørne faller stadig lenger ned i etasjene og antenner veden. Litt rart kanskje, men det fungerer godt.

På bildene til venstre vises et bål i etasjer, bygget opp av tørre, små furutrær, som var tørket på rot. På toppen la vi tørr småkvist. Med kun en fyrstikk tok flammene straks tak i furukvistene. Bunnlaget av mindre stokker holdt smeltet snø unna bålet. Siden la vi på noen rundstokker som holdt liv i bålet utover natta.

Erfaring er den eneste måten å bli så god på å tenne bål at man klarer å få fyr under alle slags forhold. Eksperimenter med ulike fyrtøy og lek deg fram til hva som brenner og hvordan det brenner. Fersk gran eller furu kan for eksempel gi en kort giv til et bål som holder på å brenne ut. Samme effekten får du av røsslyng.

DMC Firewall is developed by Dean Marshall Consultancy Ltd