logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

fugl

  • Kjennetegn.Blåmeisen er en artig liten fyr som ofte henger opp ned i de tynneste grenene på jakt etter mat. Blå isse og gult bryst og buk gjør den til en vakker fargeklatt.

  • Kjennetegn.Den letteste måten å gjenkjenne bokfinken på er dens to hvite vingebånd. De synes på lang avstand i kontrast til de mørke vingene. Lærer du deg bokfinkens sang vil du også kunne kjenne den igjen på lang avstand.

  • Dompapen er et koselig innslag på fuglebrettet om vinteren, og man assosierer den gjerne med vinter, jul og fuglenek. Den er ofte et motiv på julekort. Samtidig kan det være litt rart at den framstår som en vinterfugl når dompapen er her i landet året rundt.

  • Fjellrypa som ikke ville fly sin vei

    Det var på Valdresflya vi gikk på ei rype mellom alle de store, runde steinene som ligger spredt utover landskapet. I oktober var fjærene ennå ikke helt hvite. Kamuflasjedrakten var riktig god sett i forhold til fargene i landskapet.

  • Atferd. De korte, skarpe skrikene til flaggspetten hørtes på mange meters avstand. Ved å følge lyden kom jeg fram til et dødt bjørketre med et spettehull 10-12 meter over bakken. En unge tittet ut av hullet og kalte stadig på mer mat.

  • Gjerdesmetten er en nokså annerledes fugl. Når den står i ro, holder den stjerten rett opp. I flukt har den en rund form, og med sine korte vinger minner den om en bie. Den går og hopper mye på skogsbunnen og kan nesten minne om en mus.

  • Kjennetegn.
    Den er 75-90 cm lang med vingespenn på 147-180 cm og er dermed en stor gås. Nebb og bein er oransje. Grå kropp, med mørkere vingespisser.

  • Kjennetegn.Gråhegre kalles ofte bare hegre eller heire, men også fiskehegre.

    Det er en imponerende stor fugl som kan minne litt om stork. I luften kan den minne om en rovfugl der den flakser rolig med stort vingespenn. Vingespennet er på 175-195 cm og fuglen er nesten en meter høy. Den har noen særtrekk som gjør den lett gjenkjennelig.

  • Gråmåka er en av våre vanligste måker. Vi ser den på strendene over hele Norge, den kommer raskt når du har dratt fisk på sjøen, og den finner matavfall i tettbygde strøk. Det er 150-200 000 par i Norge, og bestanden regnes som stabil til økende.

  • Gråsisik er en spurvefugl tilhørende Finkefamilien.

    Kjennetegn.11,5-14,5 cm lang, vingespenn 20-25 cm, vekt 12-16 gram. Rød panneflekk, svart hakeflekk og kort gulaktig nebb. Drakten er mørkstripete. Overgumpen er lys hos begge kjønn. Hannen har rosa overgump og rødlig bryst.

  • Det spesielle med gråspurven er at den hekker over hele landet, men ikke i ubebygde strøk. Den nyttiggjør seg menneskenes aktivitet. I byparker spiser den matrester. På gårder spiser den korn og frø og trekker inn i driftsbygninger, fjøs og stall.

  • Bombeflyver.Gråtrosten kan være en ordentlig møkkafugl. Kommer vi for nær reiret kan den bombe oss ved å slippe avføring og holde et svare leven. Siden de gjerne hekker i kolonier blir det fort rene bombeskvadronen vi har over oss. Den kalles også skittrast og sjuttutrast.

  • I mars-april kommer fuglene tilbake og det blir flere å observere, både i antall og arter. Grønnfinker fra Norge emigrerer gjerne til Nord-Europa, mens andre overvintrer. April er en fin tid å bli kjent med nye fugler. Så tidlig på året har ikke bladene vokst ut på trærne og det er lettere å se fuglene når de ikke skjules av bladverket. Med kikkert eller et kamera med telelinse blir det lettere å se hver fugls kjennetegn.

  • Kjennetegn.Det er ikke vanskelig å se at den tilhører finkefamilien, da kroppsfasong og nebb ligner for eksempel bokfink og grønnfink. Hannen er lettest å kjenne igjen fordi den har de sterkeste fargene.

  • Kjennetegn.32 cm lang og 30% større enn flaggspetten. Vingene er grønne og overgumpen er gulgrønn. Bryst og buk er grågrønn. På hodet har den en rød stripe som går helt bak i nakken.

  • Kjennetegn.Ser du en fugl uten spesielle kjennetegn, så er det stor sjanse for at det er en hagesanger. Oversiden er grønntonet brungrå, mens undersiden er gråhvit.

  • Heilo (Pluvialis apricaria)

    Kjennetegn
    Heilo er en vadefugl tilhørende lofamilien. 26-29 cm lang, vingespenn 67-76 cm, vekt på 160-280 gram. Rett, mørkt og relativt kort nebb. Oversiden er spettet i fargene, grå, brun og gul.

  • Tilbakegang i bestanden.Hettemåka hekket i Norge for første gang på Jæren i 1867, i følge Birdlife.no. Innen 1920 hadde den etablert seg i Trøndelag og i Oslofjorden. Fra 1971 hadde den spredt seg til indre Øst-Norge, Agderfylkene, Rogaland, Sogn og fjordane, Møre og Romsdal.

  • Hvitkinngåsa er middels stor med en vekt på 1,5-2 kg og lengde på ca. 60-70 cm. Omtrent halvparten så stor som Kanadagåsa. Disse Hvitkinngjessene ble observert i Østensjøvannet, Oslo i April. Hvitkinngåsa hekker på Svalbard, Grønland og Novaja Semlja.

  • En rundtur tidlig i mai så jeg kanadagåsa ved flere vann i Østmarka i Oslo. Den kan ligne litt på hvitkinngåsa, men skilles fra denne med sitt lyse bryst og svarte panne. Ved ett av vannene lå den og trykte seg ned på reiret når den oppdaget oss.

Our website is protected by DMC Firewall!