logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

amfibier

  • Buttsnutefrosk

    Det var akkurat blitt mai, da jeg gikk på en gjeng våryre frosker i Østmarka (Oslo). Jeg gikk langs vannkanten på Sør-Elvåga, da jeg hørte et lite skvulp. Det var frosker som dykket i flukt. De oppdaget meg, før jeg oppdaget dem. Men klasene med froskeegg, røpet hvem som laget skvulpelyden. Jeg satt meg ned ved vannkanten og ventet mens solen sto høyt på himmelen. Med en to dagers tur i beina var det godt å slappe av. Etter en stund kom froskene tilbake til vannflaten. En etter en dukket de opp, med hodet over vannskorpa. Snart var de over tyve frosker. Det hørtes ut som motorsykkeldur i det fjerne, men det var hannene som lokket hunnene med sin mørke, knurrende sang.

  • Nordfirfisle (Zootoca vivipara)

    Det var i slutten av april vi hørte det rasle i lyngen. Var det en mus, kanskje en orm? Vi gikk nærmere og fikk øye på en firfisle som prøvde å unnslippe oss ved å løpe ut av lyngen og klatre opp en loddrett bergvegg.

  • nordpadde

    Ofte kaller vi den "padde", men det riktige navnet er nordpadde. Den regnes for den eneste paddearten vi har i Norge, selv om det er mulig at strandpadda av og til kommer innom Norge fra Sverige.

    Kjennetegn
    Ikke alle er sikre på om det er padde eller frosk de har sett. Padda skiller seg fra froskene ved at huden er full av tydelige vorter. Huden er ofte tørr og padda beveger seg mer på land enn frosken. Padda går for det meste, mens frosken hopper. Padda har kortere bakben og mer avrundet snute. Kroppsfasongen er mer klumpete enn froskens, og på undersiden er padda lysere. Padda overvintrer på land, mens frosken overvintrer på bunnen av et vann.

    Klikk her for å lese om buttsnutefrosken

    Padda lager lyd, særlig om våren, som kan minne om snadringen hos ender.

    Padda kan utsondre et giftstoff (bufonin) på huden. Giften kan gi kløe og hudirritasjon. Før man det i munnen kan det gi slimdannelse og brekninger.

    Nordpadde spiser snegler og insekter.

    Hunnen er størst med opp til 12 cm, mens hannen kan bli opp til 8 cm. Nordpadda kan bli over 30 år gammel. I gyteperioden vil hannen forsøke å henge seg på ryggen til en hunn ved å holde rundt halsen hennes. Det hender hannen forveksler hunnen med en annen hann eller en flytende barkbit. Den andre hannen vil da avgi en en lysere lyd for å signalisere at han er en hann. Padda legger egg i remser når bunnen, mens frosken legger egg i klaser i vannflata.

    Her finner du nordpadda
    I Norge finnes den over hele Sør-østlandet opp til Nordland. Den forekommer oftest i lavlandet, men er funnet opp til 1000 meters høyde. Nordpadda er aktiv om natten og etter regn, mens om dagen ligger den vanligvis i skjul. Den kan bevege seg et stykke fra vann, men i gytetiden mai-juni finner vi den nær tjern, sjøer, bekker og dammer. I juli-august går den på land ofte i store skarer. Da kan det hende du ser mange overkjørte padder på veien. Den trives i skog og mark, men også i kulturlandskap.

    Frosker og padder er amfibier og er fredet i henhold til viltloven, i likhet med alt vilt i Norge. For noen dyr er det jaktperioder, men ingen har vel interesse av å spise en padde? Noen blir spist av hunder og ildere, mens andre blir overkjørt av biler. Det er lov å samle inn egg og rumpetroll, men man bør sette dem ut igjen på samme sted. Padden kan være til nytte for hageeiere siden den spiser snegler.

  • Stålorm (Anguis fragilis)

    I juli møtte vi den første stålormen (Anguis Fragilis) ikke langt fra Grønmo, Østmarka (Oslo). Den prøvde fortvilet å krysse grusveien, men det var tydelig at den ikke var særlig rask på grus.

Our website is protected by DMC Firewall!