logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

pattedyr

  • Ekornet er ikke så redd mennesker som de fleste andre dyr. Noen individer kan komme ganske nær, særlig hvis du har mat den liker. Den kommer gjerne inn i boligområder og på fuglebrettet.

  • Det var på vårparten, hvor snøen hadde begynt å slippe taket og sørhellingene lå bare i solsteiken. Den lille snøen som var igjen var en blanding av et tynt lag løssnø på toppen,  og et hardt islag under. Jeg fulgte flyktningeruta i Oslos østmark, og hadde passert Søndre Skytten ved Sør-Elvåga, strevde meg opp Blåsyna og i nærheten av Svartkulp kom jeg over en bakketopp. Rett under bakketoppen stod elgen omlag 5 meter unna. Elgen skvatt og sparket fra med bakbena for å få opp farten. Klovene fikk ikke tak i underlaget og et øyeblikk så elgen ut som Bambi på isen, før den strøk hurtig innover i skogen.

    Av sporene kunne jeg se at den fulgte samme vei som jeg. Foran meg kunne jeg høre at den stoppet opp for å lytte. Når jeg kom for nærme, løp den igjen videre. Til slutt tok den av fra flyktningeruta og våre veier skiltes.
    Dette møtet med elgen kom plutselig og uventet. Slik er mange av møtene med ville dyr i naturen vår. Den ellers så majestetiske elgen, med sitt flotte gevir, ble denne gangen tatt på senga og så riktig så klumsete ut. Geviret faller av om vinteren, og det blir vanskeligere å skille hanner fra hunner. Der geviret vokser ut senere på våren, kan man gjerne se to små kuler. Ellers er hunnene vanligvis lysere på bakparten enn hannene.

    Hannen har en brunstlapp som ser ut som skjegg. I brunsttiden vokser den og blir riktig imponerende. Om vinteren er skjegget knapt synlig. Paringstiden er vanligvis i september -oktober.

    Elgen kan nå en alder på over 15 år dersom den får gå fri for jakt og sykdom. Elgoksen kan nå en skulderhøyde på 220 cm og veier vanligvis opp mot 600 kg. Den ruver godt i landskapet. Elgen kan bevege seg ganske uforstyrret for rovdyr, og har som regel ikke problemer med å klare seg gjennom vinteren. Den klarer seg bedre i snørike vintre, enn f.eks. rådyret. Mennesket er dens største fiende og jakt er med på å regulere antallet elg. Ellers er det tog og bil som tar livet av et stort antall elg.

    Geviret brukes i brunsttiden for å imponere kuer. Skal den forsvare seg, er de kraftige bena et bedre våpen enn geviret.

    Elgen har bare fortenner i underkjeven og må rive av skudd og kvister. I overkjeven har den en hornplate den kan tygge mot. Med overleppa føler den seg fram til gress og kvist, særlig når sikten er dårlig, som under vann. Elgen er en god svømmer og kan til og med dykke etter vannplanter og gress.

    For å øke sjansen for å oppdage elgen, kan du lete etter spor og sportegn. Vi beskriver sportegnene nærmere her.

  • Fjellrevens trusselbilde. Fjellreven er et av Norges mest truede pattedyr. Den ble fredet i 1930, men bestanden har ikke tatt seg opp etter fredningen. Begynnelsen på nedgangen skyldtes utstrakt jakt og fangst, men dette har ikke forekommet etter 1930. Hvorfor tar ikke bestanden seg opp? Mulige forklaringer er økt konkurranse fra rødreven som spiser den samme maten. Rødreven sprer seg til høyereliggende områder, og global oppvarming kan være en forklaring. Fjellrevbestanden har blitt fragmentert og isolert i små grupper, og er derfor utsatt for innavl med redusert genetisk variasjon. Nedgangen i rovviltbestandene fører til at det blir mindre åtsel og restemat som fjellreven kan forsyne seg av etter at f.eks. ulven har spist sitt. Fjellreven drar fordel av andre større rovdyr som legger ned store byttedyr. Det er bare bestanden i Børgefjell som ser ut til å kunne reprodusere seg selv. På Dovrefjell, Hardangervidda og i indre Troms har den forsvunnet helt.

    fjellrev1
    Kjennetegn. Lengden er 45-67 cm og vekten varierer mellom 2,4-4,5 kg. Hannen er litt større enn hunnen. Fargen kan være hvit eller blå. Sporene ligner rødrevens. Den beveger seg oftest i kort galopp og det ser derfor ut som den humper av gårde. Mens rødreven oftere traver i rett linje, går fjellrevens spor mer hit og dit, langs retninslinjen. Fjellreven har 4 tær, med poteavtrykk på 4-6 cm i lengden, og noe rundere enn rødrevens. Pelsen har den beste isolasjonsevnen blant alle pattedyrene, og fjellreven kan gå lenge uten mat i trange tider. Den spiser det meste den kommer over. Rester fra byttedyr som andre rovdyr har lagt ned, eller den jager smågnagere som f.eks. lemen. Kadavre fra rein er velkomment om vinteren. Vinterstid er det vanskeligere å finne mat, og den tar til takke med det den finner.


    Utbredelse. Fjellreven finnes i små restbestander langs fjellryggen fra Finnmark til Finse. På verdensbasis finnes det heldigvis flere hundre tusen individer, i nord-Amerika, nordlige EurAsia, Grønland, Island og Svalbard.


    Revir. Fjellreven lever i monogame parforhold, og begge kjønnene deltar i oppfostringen av valpene, og forsvaret av sitt område. Der mattilgangen er god, som ved kysten, er fjellrevens område mindre. På fjellet kan områdets utstrekning variere mellom 17-62 kvadratkilometer. Forflytninger opp til 2000 km er dokumentert, og det er blitt observert fjellrev helt opp til Nordpolen. Den graver ynglehi i grus og andre løsmasser fra 1-2 km over bjørkegrensen. Hiene brukes år etter år og kan være i bruk i kanskje 100 år. Pga. gjødslingen fra urin og ekskrementer er det gjerne frodig og grønt rundt gamle hi. Opptil 80% av valpene dør det første året.

  • Kjennetegn

    Gaupa er lett gjenkjennelig på de lange, svarte øreduskene, den korte halen med svart tupp og sine mørke pelsflekker. Høyden varierer mellom 50-70 cm, med en vekt på 18-26 kg hos hanner og 13-18 kg hos hunner. Den er tilpasset et nordlig klima med tykk vinterpels. Med brede poter, lav vekt og lange ben synker den ikke så lett i snøen.


    Parringstid

    Gaupa vandrer helst alene, men i mars er det parringstid og da gjelder å finne en partner. Gaupetettheten kan være opptil 1 gaupe per 100 kvadratkilometer. I mai-juni kommer 1-4 unger til verden. Gaupa har ikke noe utgravd hi, men skjuler ungene under vegetasjon eller i en steinrøys. Ungene forlater moren etter 10-12 måneder for å etablere eget revir opptil 400 km unna. Hannene kan bevege seg innenfor et leveområde på opptil 1000 kvadratkilometer.


    Gaupas smygjakt

    Gaupa smyger seg inn på byttet. Derfor er jakten gjerne avsluttet etter de første 20 meterne. Den er svært rask og den mest effektive jegeren av de fire store rovdyrene i Norge. 6 av 10 jaktforsøk på rådyr ender i suksess for gaupa, mens i 3 av 10 tilfeller lykkes gaupa på hare og småvilt. Rådyr tas gjerne med strupebitt, mens småvilt tas med nakkebitt. Med god tilgang på hjortevilt kan gaupa ta et rådyr i uka. Gaupa trives i tett vegetasjon og bratt terreng der den kan utnytte sin snikjakt på byttedyr.


    Spor

    Gaupa har 5 tær på framfættene og 4 på bakfættene. Bakbeina plasseres som regel i frambenas spor ved gange. Den går i likhet med andre kattedyr med klørne trukket inn.


    Jaktkvoter

    I 2007 var det noe over 400 gauper i Norge. Det er kvotejakt på gaupa fra 1. februar-31. mars. I 2009 var det en samlet jaktkvote på 119 dyr i Norge, hvor den største kvoten var for Trøndelagsregionen. De tetteste bestandene av Gaupe er likevel i kulturlandskap i Sør-Norge. Kvotene blir satt ut fra ønsket gaupebestand for hver region.

    Kilder:Direktoratet for naturforvaltning. Norsk Institutt for naturforskning.

  • Kjennetegn
    Haren er en art i harefamilien. Om sommeren er pelsen brun, mens om vinteren skifter den til hvit vinterpels. Den blir 2-5 kg tung med en kroppslengde på 60 cm. Bakbena er lengre og kraftigere enn forbena.

  • Hjorten kan bli 2,6 meter lang og oftest ha en vekt på mellom 80-150 kilo. Om vinteren er pelsen gråbrun, mens om sommeren blir pelsen mer rødbrun. Den største forskjellen på hjort og rådyr, er hannhjortens majestetiske gevir. Ellers har hjorten lengre snute, og en mørk stripe går over ryggen på hjorten. Hannhjortens brøling på høsten skiller den også fra andre hjortedyr. På baksiden og innsiden av lårene er pelsen lysere. Ved flukt ser man den lyse bakenden tydeligere.


    Bukkens gevir har fire gevirgreiner og gjerne tre takker (eller flere) på hver grein. Med 12 takker kan geviret ligne en krone, derav navnet kronhjort. Hindene (hunnene) har ikke gevir, mens ungbukkene kun har et spisst og enkelt gevir. På sommeren vokser geviret og det er da dekket med et lag basthud. Utover senhøsten feier bukken av basten ved å gni geviret mot trær og kratt.
    Bukkene vandrer oftest alene utenom brunsttiden, mens hindene og kalvene lever i flokk. Parringen skjer på høsten.

    Hjorten har en toppfart på 60 km/t.


    Tradisjonelt har hjorten trivdes best på Vestlandet, men hjortebestanden har økt og finnes nå på Sørlandet, Østlandet og nordover til Nordland. Med økende bestand kommer økning i jaktkvoten. I 2008/2009 var fellingskvoten på over 48 000 hjort, mens jegerne klarte å felle 35 700. Dette året ble det felt mer hjort enn elg (SSB).

  • Her finner du piggsvin. Piggsvinet liker seg godt i løvskog, kulturlandskap og hager, og lever dermed nokså tett på mennesker. Sjansen for å se piggsvin i sommerhalvåret er stor. Siden piggsvinet er nattaktivt vil det som regel komme fram på kvelden. Piggsvinet forekommer hovedsakelig langs kysten, fra området rundt Oslofjorden til like nord for Bodø i Nordland. Det er tettest bestand i lavlandet.


    Vinterdvale. Om vinteren går piggsvinet i dvale. Den bygger seg gjerne et hi om høsten. De runde bolene består av tørt løv og gress og er 30-60 cm i diameter. De kan plasseres i hull i bakken, under trerøtter eller busker, i høyt gress på enger og jorder, i steingjerder, under uthus, krypkjellere, vedstabler, trapper og terrasser. Piggsvin klarer seg dårligere i lange og kalde vintre. Har du lyst på piggsvin i hagen bør du la det ligge igjen en haug med løv og gress slik at den har noe å bygge bol av.


    Hva piggsvinet spiser. De er ofte vant til mennesker og kan komme ganske nær dersom du gir den noe å spise eller drikke. Melk kan gi piggsvinet diarè, så vann kan være bedre selv om den ser ut til å være glad i melk. Kattemat i form av tørrfor skal gå fint. Naturlig mat er insekter, meitemark, snegler, egg og fugleunger, mus, frosk og slanger. Den kan også spise frukt, bær og nøtter.


    Pigger som forsvar. Piggsvinet har rundt 6000 pigger som den bruker som forsvar. Når den blir redd, ruller den seg sammen som en ball og piggene strutter ut til alle kanter.


    Størrelse. Kroppslengde 20-30 cm, hale 15-40 mm og vekt 325-1200 g. 1-2 kull i året, 2-10 unger i hvert. Levetid 8-10 år.


    Piggsvinets fiender. Piggsvinets naturlige fiender er grevling, rødrev, store rovfugler, ugler, kråkefugler og mårdyr. Mange piggsvin blir også drept av biler. Piggsvinet er fredet.


    Når mennesket tukler med naturen. Flere steder har piggsvinet blitt plassert ut i naturen der det ikke naturlig hører hjemme. Flere fugler som la egg på bakken fikk da store problemer, fordi piggsvinene åt opp eggene. Menneskets tukling med naturen gjør da piggsvinet til et skadedyr. Særlig på fuglerike øyer kan dette få store konsekvenser.


    Quiz:

    1. Hvor mange pigger har et piggsvin?

    2. Hva spiser piggsvinet?

    3. Hva gjør piggsvinet om vinteren?

    4. Hvor gammel blir piggsvinet?

    5. Hvilke dyr er piggsvinets fiender?

    6. Har piggsvinet hale?

    (Svarene finner du i teksten over).

  • Kjennetegn
    Boghøyde: ca 70 cm
    Vekt: 18-36 kg, oftest rundt 30 kg.
    Rødbrun sommerpels, gråbrun vinterpels. Tynne bein og smale klover, langt og smalt hode. Store øyne og ører. Svart på snuten.

    Råbukken har to-tre tagger på hvert horn. Den mister/feller geviret i oktober-november. Geviret vokser ut igjen og er da dekket med basthud. I april-mai feier hannen geviret mot trestammer. Det vil si at den gnir geviret til basthuden løsner og faller av.

    Bak på lårene har rådyret et lyst speil. Dette utvides når den blir redd.

    Hannene hevder revir og parer seg med flere hunner. Etter paringen vandrer hannen alene, mens hunnen vandrer med ungene. Om vinteren kan de søke sammen i grupper. Brunsttiden er i juli-august og hunnen (kalt rå) føder i april-mai. Kalven (kalt kje) har den første måneden hvite prikker på ryggen. Kjeene dier i to-tre måneder. Den første måneden ligger kjeet i skjul på bakken. Moren forlater ungen store deler av dagen, men kommer stadig tilbake for å gi melk. Ungen er sårbar og det er på denne tiden at reven kan klare å ta rådyr.

    Leveområde
    På begynnelsen av 1800-tallet fantes det ingen rådyr i Norge og bare noen få rådyr i Sverige. Rundt 1900 hadde noen rådyr etablert seg i Østfold. Rådyrene spredte seg, og fra rundt 1980 hadde de etablert seg i hele Norge.

    Rådyret trives best i kantsonen mellom skog og dyrket mark. Der har den både beskyttelse og god tilgang på mat.

    Det er omtrent 150 tusen rådyr i Norge. Bestanden varierer med rovdyrbestanden i området og ettersom hvor strenge vintrene er.

    Rådyrene har rask forbrenning og spiser ofte. Det går mest i urteplanter, men også lyng, kløver, løv, knopper og skudd av trær og busker.

    Jaktsesongen for rådyr er 25.09-23.12. Det blir felt rundt 30 000 rådyr årlig.

    radyr1

  • Det er ikke mange forunt å se en ulv i naturen. I 2008 var det et sted mellom 12-18 ulv i Norge. Størst sjanse for å oppleve ulv er det i Hedmark og Østfold inn mot svenskegrensen.

    Ulvens jakt
    Ulven jakter på hjortevilt og bruker lukt og sporing, dvs. at den kan følge sporene etter et byttedyr. Når den har funnet byttet starter jakten. På elg lykkes ulven bare i 1 av 10 tilfeller i Nord-Amerika. I Skandinavia lykkes ulven opp mot 50% av forsøkene. Det kan ha sammenheng med at skandinavisk elg ikke er vant med ulv. Elgen er ulvens viktigste matkilde, med rådyr som nummer to. 80 % av de ulvedrepte elgene i Skandinavia er kalver eller 1-åringer. Valg av byttedyr varierer med tilgangen.

Our website is protected by DMC Firewall!