logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Buttsnutefrosk

Det var akkurat blitt mai, da jeg gikk på en gjeng våryre frosker i Østmarka (Oslo). Jeg gikk langs vannkanten på Sør-Elvåga, da jeg hørte et lite skvulp. Det var frosker som dykket i flukt. De oppdaget meg, før jeg oppdaget dem. Men klasene med froskeegg, røpet hvem som laget skvulpelyden. Jeg satt meg ned ved vannkanten og ventet mens solen sto høyt på himmelen. Med en to dagers tur i beina var det godt å slappe av. Etter en stund kom froskene tilbake til vannflaten. En etter en dukket de opp, med hodet over vannskorpa. Snart var de over tyve frosker. Det hørtes ut som motorsykkeldur i det fjerne, men det var hannene som lokket hunnene med sin mørke, knurrende sang.

 

Sangen skal visstnok kunne høres på 40 meters avstand. De gyter mange individer sammen. Derfor var det så mange eggklaser tett i tett. På det øverste bildet ses en hunn som gjerne er lysere i fargen enn hannen. Det mest bemerkelsesverdige er de tykke stripene på bena.

froskhunnAndre individer kan ha fargene røde  eller gule. Fargene varierer etter oppvekstområde. Likevel var froskene her lyse brune, røde og nesten svarte. Om våren får hannene et blåskjær. Froskens størrelse er gjerne 7-10 cm. Noen hevder at hunnen legger 400-2000 egg, andre mener 500-6000 egg. Eggklasene synker først til bunnen, men stiger senere til overflaten. Gytingen foregår i april-mai, rett etter at isen har gått. Noe senere i høyereliggende strøk. Rumpetrollene klekkes etter en uke, går på land i juli-august og blir kjønnsmodne etter 2-3 år. Froskene overvintrer på bunnen av vannet, der den puster gjennom huden, eller den graver seg ned på land. Føden består av insekter, mark og snegler. I Norge finnes den helt opp til 1000 meter over havet, og så langt nord som til Nordkapp.

På det øverste bildet ser du en såkalt gul variant. Den traff vi på i Nordland omtrent 600 meter over havet. Som du ser er den lysere på undersiden med et ganske spenstig, spraglete mønster. Oversiden var mer grålig, i likhet med fjellgrunnen. Den satt helt stille med god kamuflasje, så det var ikke lett å oppdage den.

Buttsnutefrosken er vår vanligste amfibie. Likevel er den fredet i likhet med alle våre amfibier og reptiler i henhold til Viltloven.

Kilder:
www.zoologi.no
Store norske leksikon
Wikipedia

DMC Firewall is a Joomla Security extension!