logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Stålorm (Anguis fragilis)

I juli møtte vi den første stålormen (Anguis Fragilis) ikke langt fra Grønmo, Østmarka (Oslo). Den prøvde fortvilet å krysse grusveien, men det var tydelig at den ikke var særlig rask på grus.

Den gjentok de samme buktende bevegelsene, men kom seg nesten ikke av flekken. Vi fikk tid til å studere den før den forsvant i gresset på andre siden av grusveien.

En annen gang fant vi stålorm på Mortvassåsen mellom Elvåga og Drettvannet, sør for Skulerud og Losby. Da var det blitt tidlig august. Den lå helt stille blant blåbærlyng og virket stein død. Forsiktig nærmet vi oss den. Vi tok på den for å sjekke om den var levende. Da rykket den til og ålte seg raskt en halv meter avgårde. Når vi igjen gikk nærmere smøg den hurtig av gårde.

Når og hvor finner du stålorm? Stålormens mobilitet var best på skogsbunn. Begge dagene vi møtte stålorm, regnet det lett. Det var nok ikke tilfeldig. Stålormen spiser meitemark og snegler som gjerne kommer fram når det regner. Når maten trives i våte omgivelser, vil også stålormen trives der. Stålormen er ellers mest aktiv i skumringen. Er det kjølig vil man kunne oppdage den når den ligger på en sten og soler seg. Det er fordi stålormen er vekselvarm. Det betyr at den ikke kan produsere varme selv, men blir varmet av omgivelsene. Derfor kan den være treg i begelsene når det er kjølig. Om vinteren ligger den i dvale. Geografisk sett finnes stålormen i lavlandet på Østlandet, Sørlandet og langs kysten opp til Bergen. Lenger nord er den mer sjelden.

Kstalormjennetegn. Hannen er gjerne grålig i fargen, mens hunnen er mer brun. Ungene er mer gull- eller sølvfarget, og blir født i august-september. Av bildene kan du se den brune fargen, og at den er mørkere på sidene. Den kan bli opptil cirka 45 cm lang, og har en tynn og hard kropp.

Spesielle egenskaper. Stålormen er ikke en slange, men en øgle. Den har øyelokk, og har benplater i huden under skjellene. Dermed er den stivere i bevegelsene enn en slange. Den kan slippe halen sin slik firfislen kan, når den blir angrepet av et rovdyr. Det er særlig rovfugler, skjære og kråke, pinnsvin og grevling som er stålormens naturlige fiender.

Stålormen er fredet i henhold til Viltloven og er helt ufarlig for oss mennesker.  

DMC Firewall is a Joomla Security extension!