logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.
Storspove

Fakta om storspove (Numenius arquata)

Kjennetegn
Storspoven tilhører snipefamilien og er vår største vadefugl. Det mest karakteristiske med storspoven er det 10-15 cm lange, krumme nebbet. Den blir 50-60 cm lang. Fargen er lys brun med mørkere striper og flekker.

Undersiden lysere enn oversiden, mens tuppen av vingene er mørkere. Nebbet er brunt, beina grå og øynene brune. I flukt veksler den mellom raske og rolige vingeslag og å seile på vinden. Lyden er skarp og klar og kan høres langt, især varselsignalet. Sangen har ofte etterfølgende enkeltstøt med en melankolsk klang som går over i slags trille.

Leveområde
Storspoven hekker fra kysten av Vest-Agder til Finnmark i tillegg til rundt Oslofjorden og nord i Østlandet. Størst er forekomsten fra Stadt til Lofoten. Storspoven trives i åpent landskap som lyngheier, marker og enger, jorder, strender, åkre og myrområder.

I Sør-Norge ankommer storspoven allerde i mars/april, og noe senere lenger nord. Den overvintrer hovedsakelig i Nord-England, Skottland og Irland. I Norge er det 5000-10 000 par, men bestanden er synkende etter en tidligere økning tidlig 1900-tallet.

Reirplassen
Storspoven holder seg til samme partner. Den hevder et stort territorium. Reiret bygges av gress på bakken. Den legger 2-5 grønnaktige egg. Rugingen varer i 27-29 dager, og ungene er flygedyktige etter 32-38 dager. Hunnen trekker sørover etter at eggene er klekket, mens hannen blir igjen til ungene klarer seg selv.

Føde
Storspoven spiser i hovedsak insekter, meitemark, børstemark, snegler og annet den finner i fjæra. Den spiser også bær.

storspove

Our website is protected by DMC Firewall!