logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.
knoppsvane

Her finner du knoppsvanen.
Knoppsvanen finner vi mange steder i lavlandsområdene på Østlandet, Sørlandet og opp til Rogaland. Mer sporadisk er den observert hekkende i Oppland og Hedmark. I sommerhalvåret er den observert i Troms og Finnmark. Den kan bli svært tam og har blitt satt ut i parker, i områder den vanligvis ikke hekker.

Er den vant til mennesker kan den fint spise brødbiter av hånden din. Noen kan til og med "angripe" ved å nappe i klærne eller kameralinsa. Noen skvetter av denne atferden, men den er ganske ufarlig. Komisk kan det likevel bli. Knoppsvanen er i sterk vekst og størst er bestanden i Oslofjord-området nedover mot Aust-Agder. Den foretrekker grunne, næringsrike innsjøer og vann med mye vegetasjon. Økt forurensning av vann og innsjøer, blant annet gjennom tilsig av næringssalter fra landbruket, skaper vegetasjonsvekst og økt næringsgrunnlag for knoppsvanen. Den hekker i ferskvann, saltvann og brakkvann. Om vinteren trekker den til kystens saltvannsområder som er isfrie.

knoppsvane250

Kjennetegn.
Mange vil mene at knoppsvanen er den vakreste av svanene. Den svømmer gjerne med buet hals som i en S-form, med nebbet rettet nedover. Ofte er vingene hevet noe over kroppen. Navnet sikter til den svarte knølen den har på oversiden av det oransje nebbet. Den svarte delen av nebbet går i en spiss opp til øyet. Føttene er svarte. Hann og hunn er like, mens ungfugler er gråbrune i fjær og nebb. I flukt høres et kraftig vingesus. Knoppsvanen lager betraktelig mindre lyd enn sangsvanen. For det meste hører man bare hvesing.

Kroppens lengde er rundt 150 cm lang, mens vingespennet er fra 200 cm. Vekt på 9-14 kg.

Reirbyggingen skjer ofte i april på bakken eller i siv, med påfølgende egglegging i mai. Det er hovedsakelig hunnen som ruger de 5-7 grågrønne eggene i rundt 35 døgn. Ungene er flyvedyktige etter 120-150 døgn.

Knoppsvanen hekker opprinnelig vilt på steppeområdene i Asia. I vest-Europa ble den satt ut på 16-1700-tallet. Det første norske hekkefunnet ble gjort i Sandnes, Rogaland i 1926.

Knoppsvanen har vært fredet siden 1899 og kan således ikke jaktes på.

knoppsvane1

knoppsvanereir

DMC Firewall is a Joomla Security extension!