logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Det vitenskapelige navnet betyr brednebbet and. Siden hannen er lett gjenkjennelig med sitt grønne hode og fordi anda er så utbredt vil den være en av de letteste å lære navnet på. Stokkanda tilhører gruppen gressender og slekten Anas i Andefamilien.

stokkandfluktKjennetegn.
50-65 cm lang med en vekt på 900-1500 gram. Hannen har i hekkesesongen grønt hode som nærmest skinner i sola, hvit halsring, brunlilla bryst mens resten av kroppen er grå og svart. Hannens nebb er gulaktig. Hunnen er brunspraglete over det hele og nebbet er brunaktig. Begge har oransje ben og blått eller lilla vingespeil. Fargen varierer etter lysmengden. Stokkanda letter fra vannet uten å måtte ha fart først.

Leveområde.
Stokkanda er meget tilpasningsdyktig, også i forhold til menneskelig aktivitet. Den hekker i hele Norge, om enn i mindre antall lengst nord og i fjellene. I hekkesesongen foretrekker den grunne, næringsrike vann. Menneskenes skikk med å kaste brødbiter til fugler drar stokkanda nytte av. Derfor oppholder den seg gjerne på plasser med mye mennesker, som for eksempel parker, dammer og turområder. Så lenge det finnes åpne, isfrie vann overvintrer stokkanda i Norge. Ved kalde vintre flytter den til kysten og til byer. Man regner med at det finnes et sted mellom 40 000- 70 000 hekkende par i Norge og at bestanden er stabil.(Birdlife International 2004).

stokkandmytingFøde.
Stokkanda er fleksibel i matveien. Den kan spise gress på bakken, spise plantedeler i vannoverflaten og den kan dykke etter planter. Unge fugler kan til og med snappe etter insekter. Den kan også riste løs frø fra større planter.

Reirplassen.
Eggleggingen skjer som regel i April, men varierer blant annet etter geografi. Reiret legges oftest skjult inntil vann. Hunnen ruger alene og legger som regel 9-13 egg. I juli-august feller hannene fjærene, også vingefjærene, og blir ute av stand til å fly i fire uker. Da mister den de fine fargene og ligner mer på hunnen. Senere på høsten skifter den fjær igjen og får fargene tilbake, men denne gangen er den flyvedyktig under fjærfellingen.  Hunnen skifter også fjær, men vi ser ingen forskjell på ny og gammel drakt. Fjærfellingen stokkandiskalles myting og den nye drakten kalles eklipsedrakt. På bildet under sitter endene på rekke og rad med sin nye drakt.

På høsten er det jakttid på stokkand, vanligvis i perioden 21.08-23.12.

stokkandsurf

stokkandunge

stokkandhunn

Our website is protected by DMC Firewall!