logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Atferd. De korte, skarpe skrikene til flaggspetten hørtes på mange meters avstand. Ved å følge lyden kom jeg fram til et dødt bjørketre med et spettehull 10-12 meter over bakken. En unge tittet ut av hullet og kalte stadig på mer mat.

Av og til kunne vi høre ungene tromme inne i hullet. Da en av foreldrene kom tilbake med insekter økte intensiteten i skrikene. Hunnen og hannen kom med insekter hver sin gang. Noen ganger skrek de tilbake til ungene og andre ganger kunne vi høre korte trommevirvler i trærne rundt spettehullet. Dette var første uken i juni og antakelig kort tid før ungene forlot reirhullet.

De korte og raske trommevirvlene er typiske for flaggspetten og varer gjerne bare et halvt sekund. Trommingens sosiale funksjon er å lokke til seg maker og for å markere territorium. Trommingen høres oftest fra januar-februar til juni. Flaggspetten er seriemonogam ved at den beholder samme partner i hekkesesongen og opptil tre år, men kan skifte partner etter sesongen.

flaggspettflukt
Kjennetegn. Hakkespetter som ligner flaggspetten er mellomspetten, dvergspetten og hvitryggspetten. Typisk for flaggspetten er dens blodrøde undergump og rene kontrastlinjer i svart og hvitt. Hannen har rød flekk på bakhodet, mens hunnen mangler den røde flekken. Som vi ser av bildet har ungene rød isse.

flaggspetthann
Til forskjell fra liknende hakkespetter når den sorte linjen på kinnet helt fram til nebbet. Flaggspettens hvite skulderflekker er godt synlige. Av bildet nederst ser vi markerte linjer med hvite perler på vingene.


Den er nesten like stor som svarttrosten med sine 23 cm og 80 g. Reirhullet hakkes gjerne 3-10 m over bakken, men dette kan variere.


Hvor finner vi flaggspetten? Den trives i løv- og barskog over hele Østlandet, men også Sørlandet, Midt-Norge og Vestlandet. Den har vist seg tilpasningsdyktig og lever gjerne i nærheten av bebyggelse. Du har kanskje hørt trommingen på lyktestolpenes metallplater? I storbyer flyr den mellom småskogene i forstedene forutsatt at trærne får stå i fred. Særlig foretrekker den å hakke ut reirhullet i osp. Avhengig av mattilgangen overvintrer flaggspetten. Om vinteren består føden av frø fra gran og furu og ulike bær, mens på sommeren spiser den hovedsakelig ulike insekter. Den kan også drikke sevje av løvtrær.


Den er kjent for sine spettesmier der den fester kongler i barksprekker for så å fjerne frøene. Under slike spettesmier kan det ligge en haug av oppspiste og pjuskete kongler. Det kan ligne litt på ekornets verk, men ekornet rensker konglene mer systematisk.


Hekkingen skjer i mai-juni og den legger 5-7 egg. Begge kjønn ruger i 10-12 dager. Ungene blir i reiret 21-25 dager, og mates gjerne et par uker etter at de har forlatt reiret.

Our website is protected by DMC Firewall!