logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Kjennetegn. Gråhegre kalles ofte bare hegre eller heire, men også fiskehegre.

Det er en imponerende stor fugl som kan minne litt om stork. I luften kan den minne om en rovfugl der den flakser rolig med stort vingespenn. Vingespennet er på 175-195 cm og fuglen er nesten en meter høy. Den har noen særtrekk som gjør den lett gjenkjennelig.

I flukt vil du særlig legge merke til de lange bena som henger ut bak stjerten. Den trekker halsen inn i en S-form når den flyr, og da ser vi ikke den lange halsen som ellers er framtredende. Når den slår med vingene bøyer de seg i en bue. Den lager mye lyd rundt reirplassen, men i luften kan den også skrike sitt hese og harde "kroaak". Før man blir kjent med låten, kan låten forveksles med grågåsas, men når man har hørt hegra noen ganger er låten ikke til å ta feil av.

hegre250

Av utseende er vingene grå med lysere hals og bryst. Hals og bryst er gjerne spettet med mørkere flekker. På hodet har den en karakteristisk svart og hvit fjærtopp. Hos voksne er nebbet og beina gule, mens hos ungene er fargen litt gråere. Øynene er gule.

Hekking. Det er når eggene er klekket at det virkelig blir spetakkel. Hegra foretrekker å ha reir i kolonier. Jo større koloni, desto mer lyd. Den kan danne kolonier på opptil 50 par. Reiret består av kvister i trær eller på klippeavsatser. Den hekker fra mars til mai, legger 3-5 egg og ruger i 25-28 dager. Ungene forlater reiret etter 50-55 dager.

Fotojakten. Disse bildene er tatt i midten av juli i Nordland da ungene fortsatt var i reiret, men var blitt ganske store. Fra et lite skogholt som ligger 2-3 kilometer inn i landet fra kysten, hørte jeg til stadighet et veldig spetakkel av hese skrik. Jeg hentet kameraet og tuslet forsiktig nærmere. Skrikene økte hver gang foreldrene kom tilbake med mat. Uten kamerastativ ble det vanskelig å få knivskarpe bilder.

 

hegre2Kolonien besto bare av tre reir som lå godt gjemt høyt oppe i hvert sitt tette grantre. Reirene lå tett med bare noen meters avstand til hverandre. Når jeg sto under reiret flyttet foreldrene  seg litt lenger unna, slik at de var skjult av tretoppene, men likevel kunne følge mine bevegelser. Ungene strakte halsen utover reirkanten og fulgte meg med sine gule, trillrunde øyne. Av og til kom det  et kort skrik fra foreldrene som for å høre med ungene hvordan det gikk. Ungene litt lenger unna den skumle fotografen svarte med korte skrapende låter.

Det virket nesten umulig at de store fuglene klarte å manøvrere i de tette grantrærne. Jeg knipset noen bilder og forlot skogholtet. Like etter gjenopptok hegrene sin vanlige aktivitet med å mate ungene med småfisk fra havet. Foruten fisk eter de amfibier, smågnagere og insekter.

Leveområder. Hegra lever langs norgeskysten opp til Nord-Troms. Enkelte steder også i Finnmark. Du kan også finne hegra ved innsjøer lenger inn i landet. I Sør-Norge er hegra noen steder en standfugl, mens i nordligere deler av landet er den en trekkfugl. Bestanden på 5000-10000 par i Norge har holdt seg stabil de siste tiårene.

Hegra vender ofte tilbake til de samme hekkeområdene i flere år, og kan også bruke det samme reiret flere ganger med litt oppussing.

DMC Firewall is developed by Dean Marshall Consultancy Ltd