logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Kjennetegn. 11 cm lang, omtrent som blåmeisen, bare slankere. Vekt 7-12 gram. Den er meget aktiv og blir sjelden sittende lenge om gangen. Den er ikke så lett å skjelne fra andre sangere, særlig blandes den lett med gransangeren.

Sangen er den letteste måten å gjenkjenne løvsangeren på. Løvsangeren har oftest lyse ben, mens gransangeren har mørke ben. Brystet er gult og går over i hvitt nederst på buken og undergumpen. En svak gul stripe over øyet. Mørk ytterst på stjerten og vingene.

Leveområde. Løvsangeren finnes over hele landet og er lite kresen i valg av habitat. Den forekommer oftest i løv- og blandingsskog. Trolig vår mest tallrike spurvefugl. Bestanden antas å være stabil på 2-10 millioner hekkende par.

Reirplassen. Hunnen bygger et rundt reir oftest på bakken med åpning fra siden. Reiret lages av gress, løv og mose, men også bark, røtter, dyrehår og fjær. Hun ruger alene og legger 6-7 hvite egg med røde prikker. Ungene mates av begge kjønnene i 13-14 dager. Foreldrene fortsetter å mate ungene i to uker etter at de har forlatt reiret.

Den spiser insekter og edderkopper, og på høsten tar den også bær. Den plukker insekter fra løv og greiner, men fanger også insekter i lufta. Løvsangeren kan ha to kull i året. Hannene bruker samme hekkeområde i flere år. I august-september trekker løvsangeren til Afrika, og kommer tilbake i slutten av april.

DMC Firewall is a Joomla Security extension!