logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Slik jula er et lyspunkt for mange, er også sidensvansen hyggelig å se i den mørke årstiden. Mens mange fugler forlater oss og trekker sørover om høsten, kommer sidensvansen fra sine nordlige hekkeområder til sørlige trakter i Norge.

Sidensvansen hekker hovedsakelig i nordlige barskoger i Alaska, Canada, Russland og øst i Finnmark. For oss som bor lenger sør får vi gleden av sidensvansen i vintermånedene, og kanskje allerede fra oktober.

Næring. Om vinteren ser vi den gjerne i små og store flokker. Den er ofte på matsøk i hager og parker, steder med bær og frukt. Når den har rensket et område for bær, drar den videre for å finne mer. Den spiser 2-3 ganger sin egen vekt i bær hver dag. Sidensvansens vekt er på 50-75 gram så en stor flokk kan spise noen kilo bær. Fuglene på bildene hentet gjerne bær fra en hagebusk og fløy til et høyt bjørketre for å spise i fred. Bjørketreet ble pyntet med røde bærrester som festet seg i grenene. Når den spiser bryr den seg overraskende lite om folk som passerer og kan nesten virke tam. På sommeren spiser den insekter som mygg, døgnfluer og vårfluer som den gjerne fanger i luften.

Bestand. Hekkende par i Norge varierer mellom 0-2000 par. Bestanden bygger seg opp over en tiårsperiode for å falle tilbake til et lavt nivå. Når bestanden er høy vil man kunne forvente at den migrerer lenger sør (Sør-Europa)på leting etter mat.

Reirplassen. Eggleggingen begynner gjerne i midten av juni. Redet bygges 3-15 meter opp i et tre og består av tynne kvister, gress og reinlav. Eggene er ovale og gråblå, noen ganger med svarte eller grå flekker. Sidensvansen legger gjerne 5-6 egg og hunnen ruger i 14-15 dager. To uker etter klekkingen vil ungene kunne fly.

sidensvans2

Kjennetegn
Sidensvansen er 18 cm lang med vingespenn på 32 cm og er omtrent så stor som en stær. Lyden kan beskrives som et lyst "sirrrr" og noen synes det kan ligne på bittesmå klokker. Når den letter og lander lager vingene lyd. Nebbet er bredt og kort. Det mest iøyenfallende er kanskje den vakre hodepynten og knallgule tuppen på stjerten. Vingene er sorte med hvite, gule og rød flekker. Undersiden av stjerten (undergumpen) er rød-brun. Den har svarte tegninger over øye og strupe. Kroppsfargen avhenger av lyset du ser den i, og varierer fra grå med et stenk av rosa til lys brun.

 

Our website is protected by DMC Firewall!