logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Dompapen er et koselig innslag på fuglebrettet om vinteren, og man assosierer den gjerne med vinter, jul og fuglenek. Den er ofte et motiv på julekort. Samtidig kan det være litt rart at den framstår som en vinterfugl når dompapen er her i landet året rundt.

Kan det skyldes at hannens røde underside passer fint inn i julens farger, og at den gir en fin kontrast mot hvit snø? Et annet forhold er at dompapen er ganske anonym i hekketida, dvs. april-juli. Da holder den seg i skogen og lager ikke så mye lyd. Om vinteren derimot trekker den nærmere bebyggelse og åpne områder. Resultatet blir at vi nesten bare ser dompapen om vinteren.

Næring. Dompapen spiser frø, bær, knopper og insekter. I frukt plukker den gjerne ut frøene som den spiser. På fuglebrettet er den glad i solsikkefrø. På bildet plukket denne dompapen ut frøet i lønnefrukten eller nesefrukten som noen kaller den. (Navnet kommer av leken med å klebe lønnefrukten til nesen). Dompapen bruker lenger tid på å spise på stedet enn mange andre. Ofte blir den sittende å spise på stedet, mens andre fugler tar et frø og spiser litt lenger bort. Den er ingen tilhenger av take-away.

Levested. Den trives best i barskog og i blandingsskog og er derfor mest utbredt i områder med mye barskog, som for eksempel på Østlandet og Trøndelag. Likevel forekommer den i hele landet. Med økt planting av barskog på Vestlandet og i Nord-Norge har dompapen fått bedre hekkebetingelser.

Reirplassen. Få har klart å finne dompapens rede. Den bygger ofte i tette grener og lager lite vesen rundt redet. Redet bygges av tørre kvister og mose, gress og kanskje litt tørre blader. De 4-5 eggene har en varierende farge, men er ofte svakt blå eller med en klar blå-grønn farge og lilla/brune flekker. Hunnen ruger i 12-14 dager, og ungene flyr etter 14-16 dager. Både hann og hunn forer ungene med oppgulp, frø og insekter. Dompapen er monogam.

Kjennetegn. Den er ca 15 cm lang og veier 26 gram. Vingespennet er på 22-29 cm. Hannen er lettest gjenkjennelig med sin røde farge på undersiden. Hunnen har lysere brun undersiden. Svart nebb, isse og hake. Svarte vinger med brede hvite vingebånd, samt hvit overgump og grå rygg.

Man anslår at det finnes et sted mellom 100 og 500 tusen par i Norge, og at bestanden er stabil.

dompap

dompaphunn

DMC Firewall is a Joomla Security extension!