logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Det var januar da jeg hørte en lyd som kunne minne om en barnehånd som slo kniven i en trestamme. Gjentagende med 2-3 sekunders mellomrom. Hva kunne det være?

Jeg fulgte lyden til jeg så en Svartspett fjerne løs bark fra en furu. Ingen typisk tromming. På snøen rundt stammen ble det liggende en haug med flak av bark.

Kjennetegn. Svartspetten hadde en rød flekk i nakken på den svarte kroppen. Det er kjennetegnet på at det er en hunn. Hos hannen er hele issen rød. Svartspetten er stor med sine 45-57 cm og vingespenn på 64-68 cm. Den er f.eks. 50% større enn grønnspetten og veier 290-370 gram. Nebbet er lyst og blekt, øynene hvite. Den har høye skrik som høres godt. Trommingen lager mer lyd enn andre spetter og varer lenger.

Leveområde og atferd. Det antas å være 2000-4000 par i Norge og bestanden er stabil. Den forekommer i størst grad på Østlandet ned til Lindesnes, i lavereliggende skog under 600 meter. Spredt forekomst på Vestlandet og Trøndelag opp til Grong. Enkelte funn i Nordland, Troms og Finnmark. Det er mest vanlig at svartspetten holder seg i nærheten av sitt territorium hele året. Enkelte individer kan likevel vandre langt og etablere seg på nye områder. Svartspetten hopper gjerne rundt på bakken, og kan også hakke nederst på trær og stubber. Den lever ikke i flokker som mange andre fugler, men påtreffes ofte alene. I løpet av vinteren finner den seg en make som den er sammen med helt til sommeren. Når ungene er fløyet lever den for seg selv igjen. Territoriet kan være så stort som 400 hektar. Den varsler med tromming og skrik at dette er mitt område. Et passende område for svartspetten krever en del døde trær av en viss størrelse.

Mat. Næringen består hovedsakelig av larver, pupper, maur og barkbiller. Tungen strekker seg 5 cm lenger enn nebbet. Tungen har 4-5 par med spisse mothaker. Slik kan den stikke tungen inn i en larve og trekke den ut av hullet.

svartspetthunnVed reirhullet. I mars finner den seg en partner og et sted å legge egg. Det kan ta opp til en måned å hakke ut et hull å legge egg i. Den bruker også gamle hull. I midten av april legger den eggene. Den kan hakke hull i de fleste typer trær, men sjelden legger den egg i telefonstolper. Den vil ha en viss størrelse på hullet og det setter igjen krav til tykkelsen på treet: 37-60 cm dypt bør hullet være. Åpningen er oval og rundt 11 cm høy og 8 cm bred. Eggene legges rett i hullet uten annen oppbygging enn kanskje litt flis. De 4-6 eggene er hvite, rugingen varer 12 dager og ungene flyr etter 24-28 dager.

Asbjørnsen og Moes eventyr om Gjertrudsfuglen (Svartspetten). I de gamle, gode dager da Vårherre og St. Peder gikk og vandret her på jorden, kom de engang inn til en kone som satt og bakte. Hun hette Gjertrud, og hadde en rød lue på hodet. Da de hadde gått lenge og var sultne begge, ba Vårherre henne så vakkert om en lefse å smake på. Ja, den skulle han da få. Men et bitte lite emne tok hun og kjevlet ut; likevel ble det så stort at det fylte hele takka. Nei, så ble den lefsa for stor; den kunne han ikke få. Hun tok et enda mindre emne; men da hun hadde bakt det ut og bredd det på takka, ble den lefsa også for stor, den kunne han heller ikke få. Tredje gangen tok hun et enda mindre emne, et ørende lite ett; men også denne gangen ble lefsa altfor stor.

  "Så har jeg ikke noe å gi dere," sa Gjertrud. "Dere får like så godt gå igjen uten smakebit, for lefsene blir for store alle sammen."

  Da ble Vårherre vred og sa: "Fordi du unte meg så ille, skal du ha den straff at du skal bli til en fugl, og ta din tørre føde mellom bark og ved, og ikke få noe å drikke oftere enn hver gang det regner."

  Og ikke før hadde han sagt det siste ordet, så ble hun til gjertrudsfuglen, og fløy fra bakstefjøla opp gjennom pipa. Og ennå den dag i dag kan en se henne fly omkring med sin røde lue og ganske svart over hele kroppen, etter det at pipa svertet henne. Hun hakker og pikker støtt på trærne etter mat, og piper mot regnvær; for hun er alltid tørst, og da venter hun drikke.

DMC Firewall is developed by Dean Marshall Consultancy Ltd