logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Kjennetegn. Det er ikke vanskelig å se at den tilhører finkefamilien, da kroppsfasong og nebb ligner for eksempel bokfink og grønnfink. Hannen er lettest å kjenne igjen fordi den har de sterkeste fargene.

Issen og en hakeflekk er svart. Bak øyet går en gul stripe. Doble gule vingebånd og gule stjertsider. Stjerten er dypt kløftet som en to-tannet gaffel. Nebbet er spisst og brukes blant annet til å trekke ut frø av kongler.

Hunnen mangler det svarte hodet og de gulgrønne fargene er svakere. På undersiden har hunnen kraftigere striper enn hannen. Hunnen ser du på bildet under.

Grønnsisiken er mindre enn grønnfinken med sine 12 cm, og en vekt på bare 12 gram.

Leveområde. Den trives i granskog og bestanden varierer fra år til år. Sannsynligvis har det sammenheng med tilgang på frø fra kongler. Bestanden er likevel stabil siden 1970 og antallet ligger på 100 000-1 million par. Den hekker i hele landet så fremt det er tilgang på skog. Selv om granskog regnes som hovedbiotop hekker den også i furuskog, bjørkeskog og gråorskog. Den trekker som regel til Europa eller lenger sør i september-oktober, men flere overvintrer i Norge. Særlig om det er god tilgang på frø. I Mars-April drar den nordover igjen.

Føde. Grønnsisiken er en frøspiser, selv om den kan ta insekter i hekkesesongen. Frøene finner den i gran- og furukongler eller i raklene på bjørk og or. Den spiser også frø fra planter.

Reirplassen. Redet legges godt kamuflert, ofte høyt ute på en gren i et grantre, men også andre trær brukes. Eggene varierer i farge, størrelse og form. Ofte er de svakt blå. Kan ha rødlige prikker. Den legger ofte 3-5 egg og det forekommer at den legger to kull.

Bildet øverst viser en hann, mens på bildet under er en hunn.

gronnsisikhunn

DMC Firewall is a Joomla Security extension!