logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Sannheten om marihøna

En sommerdag fant jeg to marihøner som paret. Men de hadde bare to prikker. Noen har flere. Noen sier prikkene forteller hvor gamle de er. Kan det være riktig? 

 

Myten om prikkene

Marihøne er et felles navn på mange insekter. Når man systematiserer insekter deler man dem blant annet i orden og familie. Ordenen heter biller (Coleoptera) og familien heter marihøner (Coccinellidae). I Norge er det 55 arter av marihøne, i tillegg til noen som har innvandret siste årene. De norske navnene på hver art henger ofte sammen med hvor mange prikker de har. For eksempel heter en art Toprikket marihøne, mens en annen heter tiprikket marihøne. Marihøner lever som regel bare ett år, så antall prikker forteller ikke om hvor mange år de er.

 

Et nyttig insekt

De fleste marihøner er rovdyr og spiser bladlus, skjoldlus og andre plantesugere. Slik gjør de nytte for seg ved å spise andre insekter som skader planter. For å bli voksen kan en marihøne spise 300-400 bladlus. Et unntak er tjuefireprikket marihøne som blant annet spiser melde, kløver og lusern.

 

Myten om marihønas tiss

Har en marihøne tisset på deg? Vel, det er egentlig ikke tiss. Den oransje illeluktende væsken er et forsvarsmiddel som forteller fiender at den ikke smaker godt. Faktisk er det litt blod marihøna presser ut fra leddet mellom lår og legg.

Toprikket marihøne

Lykkebringer og fruktbarhet

Marihøna er en av få biller vi mennesker har et spesielt forhold til. Mens mange synes biller ser ekle ut, er det annerledes med marihøne. De plukker vi opp i hendene og spør om de kan fly til gud.

Eksempel på en regle:

 

"Jomfru Maria, fly fly fly

Fra hånden min, høyt opp mot sky

For jeg har en beskjed til deg:

Ta med deg lykken med til meg."

 

I reglen framstår marihøna som en lykkebringer.

I folketradisjonen knyttet man marihøna til Jomfru Maria. Derav navnet Mari-høne. Men allerede i hedensk tid hadde marihøna en spesiell betydning. Den ble knyttet til den norrøne fruktbarhetsgudinnen Frøya og ble kalt frøyahøna eller freyjuhæna. Marihønene holdt antallet bladlus nede slik at avlingene kunne bli fruktbare.

 

"Monstermarihøna"

Marihøna assosieres således med gode egenskaper. Som i mange historier finnes det også her en som er «ond». Nemlig harlekinmarihøne som media liker å kalle monstermarihøna. Den kommer opprinnelig fra sentrale og østlige deler av Asia. Man frykter at den truer det økologiske mangfoldet, og den er ikke en ønsket art i Norge. I tillegg til bladlus spiser den insektegg og -larver, samt noe plantekost. Den er like uønsket som brunsneglen.

Bioforsk har laget en informativ plakat over de ulike artene. Du kan se den her: Plakat fra Bioforsk

 

Kilder:

www.snl.no

www.artsdatabanken.no

www.bioforsk.no

DMC Firewall is a Joomla Security extension!