logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Ekornet er ikke så redd mennesker som de fleste andre dyr. Noen individer kan komme ganske nær, særlig hvis du har mat den liker. Den kommer gjerne inn i boligområder og på fuglebrettet.

 

Kongle spist av ekorn

Ekornet på bildet holdt til ved Hauktjern i Østmarka. Den for opp i et grantre og hentet en kongle som den tok med til spiseplassen sin. Den begynte å spise i den tykke enden av konglen og fortsatte etingen mot spissen på konglen. Så slapp den konglen ned på bakken og klatret oppover treet, ut på en gren og forsvant hoppende fra tre til tre.

Hvordan spore opp ekornet?
Mang en gang er møtet med ekornet helt tilfeldig. Skal man spore det opp er en måte å finne flere oppspiste grankongler liggende under et grantre. Sjekk om konglene fortsatt ser ferske ut og ikke har mistet sin rødbrune farge. Kongla må se ut slik som på bildet. Det vil si at det i den butte, tykke enden stikker en liten spiss ut, nesten som en stilk. I den tynne enden sitter det gjerne igjen et par kongleskjell. Ser ikke kongla slik ut, kan det gjerne være flaggspettens smie du har funnet. Spetten legger igjen kongler som ser mer pjusket og mishandlet ut. Den siste kongla sitter gjerne fortsatt fast i en sprekk i barken.

Hører du ekornets smattende skjelling har du blitt oppdaget. Siden ekornet er territoriell kan det hende du finner den på samme sted neste gang du er i skogen. Den bruker også samme spiseplass flere ganger. På vinteren kan du se etter ferske spor i snøen. Rett etter at det har falt nysnø er den beste tiden å finne ferske spor. I sporet er bakbena først og lengst ut til siden, med de mindre forbena bak og i midten. De lange tynne klørne er ofte tydelige i sporet. Ekskrementene er runde med en liten spiss i den ene enden, omtrent en halv centimeter i diameter.

Ertekroken
Særlig på våren kan man oppleve ekornet i krangel med skjæra. Kanskje ikke så rart når man vet at ekornet spiser fugleegg. I norrøn mytologi er ekornet også sett på som en ertekrok og uromaker. Ratatosk er ekornet som holder til i verdenstreet Yggdrasil. Det egger til strid mellom ørnen i tretoppen og slangen Nidhogg som ligger ved roten og gnager på treet. Bildet under viser en flaggspett som jager bort ekornet. Et par meter bortenfor hadde flaggspetten et hull med unger. Ekornet stakk etter hvert av. I samme område var et rede med svarttrostunger plyndret. Det samme var skjedd med rødvingetrostens unger. Kanskje var det ekornet?
Ekorn

Hamstring
For andre er ekornet et symbol på griskhet og grådighet. Kanskje har dette sammenheng med at ekornet samler flere matforråd med tanke på dårligere tider. Ekornets evne til å finne maten de har gjemt varierer med arten. Det røde ekornet vi finner i Norge skal visstnok ikke være så god til å finne igjen matforrådet, mens det grå ekornet i Amerika er flinkere. Det kan ha sammenheng med at det røde ekornet har bedre tilgang på mat, og behovet for å finne forrådet er mindre. Evolusjonen har vært heldigere for det grå ekornet som er mer intelligent. Et annet forhold er at ekornet også graver tomme forråd, antakelig for å lure plyndrere. Disse graver han selvsagt ikke opp igjen.

Røver og byttedyr
Ekornet har mye forskjellig på menyen. I tillegg til konglefrø spiser den bartreknopper, bær, sopp, hassel- og eikenøtter, frukt, insekter, egg og fugleunger. På fuglebrettet spiser den gjerne samme maten som småfuglene. En brødbit kan den også ha lyst på. Selv kan den bli spist av mår, hønsehauk, hubro, røyskatt, gaupe og rev.

Enstøing med praktisk hale
Den lever for det meste alene og beskytter territoriet sitt mot andre ekorn. Ved dårlig vær eller streng kulde tar den seg en blund i bolet sitt. Det er kulerundt og laget av kvister. På innsiden er det foret med mose og hår. Boet finner du gjerne nær stammen på et grantre. Den kan også bo i spettehull og fuglekasser. Den kan sitte med ryggen til vind og regn med halen inntil ryggen som en god beskytter mot været. Når den sover beskytter halen mot kulde. I sprang mellom trær hjelper halen til med balansen.

Tall og fakta
Parringen forekommer oftest i februar-mars, men man kan også se ekornet med unger hele våren og sommeren. Den har 1-2 kull i året. Kroppslengde ca 20 cm og halen er omtrent like lang. Vekten er mellom 200-400 gram. Sommerpelsen er rødbrun, mens vinterpelsen blir mer grå. Med vinterpelsen blir duskene på ørene tydeligere. Lys på undersiden. 5 tær på bakbena og 4 tær på frambena. Utbredt i barskoger i hele Norge. Ekorn kan i Norge jaktes 1. november - 15. mars. Vinterpelsen hadde tidligere verdi, men har liten verdi eller nytte i dag.
Ekorn

DMC Firewall is a Joomla Security extension!