logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Det er ikke mange forunt å se en ulv i naturen. I 2008 var det et sted mellom 12-18 ulv i Norge. Størst sjanse for å oppleve ulv er det i Hedmark og Østfold inn mot svenskegrensen.

Ulvens jakt
Ulven jakter på hjortevilt og bruker lukt og sporing, dvs. at den kan følge sporene etter et byttedyr. Når den har funnet byttet starter jakten. På elg lykkes ulven bare i 1 av 10 tilfeller i Nord-Amerika. I Skandinavia lykkes ulven opp mot 50% av forsøkene. Det kan ha sammenheng med at skandinavisk elg ikke er vant med ulv. Elgen er ulvens viktigste matkilde, med rådyr som nummer to. 80 % av de ulvedrepte elgene i Skandinavia er kalver eller 1-åringer. Valg av byttedyr varierer med tilgangen.



Parringstida
Parringstida er i februar-mars, og 9 uker senere fødes valpene. Når valpene er to måneder gamle bytter de ut morsmelken med kjøtt. Bare omlag halvparten av valpene klarer seg gjennom det første året. Voksen ulv har en skulderhøyde på 60-80 cm og kroppslengde på 140-200 cm. Hannen veier 40-60 kg, og hunnen 30-35 kg.

  Revir og streif
Ulvens leveområde i Skandinavia strekker seg vanligvis opp til 1000 kvadratkilometer, og avhenger av hvor god mattilgangen er. I hele Skandinavia regnes mattilgangen (elg, rådyr, m.m.) som god. Unge dyr kan forlate flokken på leting etter partnere. I letingen kan de streife over store områder, og kan på denne måten streife gjennom områder hvor det ellers ikke er vanlig med ulv. Normalt beveger ulven seg 20 kilometer per døgn innenfor reviret. Ulven bruker gjerne traktorveger og opptråkkede stier når den forflytter seg. Det er en energisparende måte å forflytte seg på, især om vinteren hvor den synker ned i snøen.

Dødsårsaker
I jaktåret 2007/2008 ble i alt 5 ulv tatt av dage i Norge. En ulv ble felt som skadedyr, en i nødverge, en ble påkjørt, og to ble skutt under lisensfelling. Med bare 3 ynglinger i 2008 ser vi at ulven ikke har det lett i møtet med mennesket. I Norge er den klassifisert som en truet art. Den skandinaviske ulvebestanden består i høy grad av innavl og kan spores tilbake til 3 individer fra den finsk-russiske bestanden.

Angrep på mennesker
Historisk sett har det forekommet at ulven har angrepet mennesker. Angrepene forklares med rabiessmittet ulv, at ulven har mistet redselen for mennesket pga tilvenning, at ulven forsvarer seg som følge av menneskelig provokasjon, eller mangel på mat der ulven søker til menneskelig avfall.
Disse risikofaktorene er små hos oss. I Skandinavia er det ikke påvist rabies på veldig mange år, og ulven har god tilgang på elg og rådyr. I følge en svensk forskningsrapport (SKANDULV 2007)kan det være tilrådelig å drive selektiv jakt på ulv som ikke skyr mennesker. Slik lar vi de sky ulvene formere seg og føre sin skyhet til neste genereasjon ulver. Vi bør også unngå å legge ut avfall og åtsel som ulven spiser, slik at ulven ikke assosierer mennesket med mat.

DMC Firewall is developed by Dean Marshall Consultancy Ltd