logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Det var på vårparten, hvor snøen hadde begynt å slippe taket og sørhellingene lå bare i solsteiken. Den lille snøen som var igjen var en blanding av et tynt lag løssnø på toppen,  og et hardt islag under. Jeg fulgte flyktningeruta i Oslos østmark, og hadde passert Søndre Skytten ved Sør-Elvåga, strevde meg opp Blåsyna og i nærheten av Svartkulp kom jeg over en bakketopp. Rett under bakketoppen stod elgen omlag 5 meter unna. Elgen skvatt og sparket fra med bakbena for å få opp farten. Klovene fikk ikke tak i underlaget og et øyeblikk så elgen ut som Bambi på isen, før den strøk hurtig innover i skogen.

Av sporene kunne jeg se at den fulgte samme vei som jeg. Foran meg kunne jeg høre at den stoppet opp for å lytte. Når jeg kom for nærme, løp den igjen videre. Til slutt tok den av fra flyktningeruta og våre veier skiltes.
Dette møtet med elgen kom plutselig og uventet. Slik er mange av møtene med ville dyr i naturen vår. Den ellers så majestetiske elgen, med sitt flotte gevir, ble denne gangen tatt på senga og så riktig så klumsete ut. Geviret faller av om vinteren, og det blir vanskeligere å skille hanner fra hunner. Der geviret vokser ut senere på våren, kan man gjerne se to små kuler. Ellers er hunnene vanligvis lysere på bakparten enn hannene.

Hannen har en brunstlapp som ser ut som skjegg. I brunsttiden vokser den og blir riktig imponerende. Om vinteren er skjegget knapt synlig. Paringstiden er vanligvis i september -oktober.

Elgen kan nå en alder på over 15 år dersom den får gå fri for jakt og sykdom. Elgoksen kan nå en skulderhøyde på 220 cm og veier vanligvis opp mot 600 kg. Den ruver godt i landskapet. Elgen kan bevege seg ganske uforstyrret for rovdyr, og har som regel ikke problemer med å klare seg gjennom vinteren. Den klarer seg bedre i snørike vintre, enn f.eks. rådyret. Mennesket er dens største fiende og jakt er med på å regulere antallet elg. Ellers er det tog og bil som tar livet av et stort antall elg.

Geviret brukes i brunsttiden for å imponere kuer. Skal den forsvare seg, er de kraftige bena et bedre våpen enn geviret.

Elgen har bare fortenner i underkjeven og må rive av skudd og kvister. I overkjeven har den en hornplate den kan tygge mot. Med overleppa føler den seg fram til gress og kvist, særlig når sikten er dårlig, som under vann. Elgen er en god svømmer og kan til og med dykke etter vannplanter og gress.

For å øke sjansen for å oppdage elgen, kan du lete etter spor og sportegn. Vi beskriver sportegnene nærmere her.

DMC Firewall is developed by Dean Marshall Consultancy Ltd