logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Fjellrevens trusselbilde. Fjellreven er et av Norges mest truede pattedyr. Den ble fredet i 1930, men bestanden har ikke tatt seg opp etter fredningen. Begynnelsen på nedgangen skyldtes utstrakt jakt og fangst, men dette har ikke forekommet etter 1930. Hvorfor tar ikke bestanden seg opp? Mulige forklaringer er økt konkurranse fra rødreven som spiser den samme maten. Rødreven sprer seg til høyereliggende områder, og global oppvarming kan være en forklaring. Fjellrevbestanden har blitt fragmentert og isolert i små grupper, og er derfor utsatt for innavl med redusert genetisk variasjon. Nedgangen i rovviltbestandene fører til at det blir mindre åtsel og restemat som fjellreven kan forsyne seg av etter at f.eks. ulven har spist sitt. Fjellreven drar fordel av andre større rovdyr som legger ned store byttedyr. Det er bare bestanden i Børgefjell som ser ut til å kunne reprodusere seg selv. På Dovrefjell, Hardangervidda og i indre Troms har den forsvunnet helt.

fjellrev1
Kjennetegn. Lengden er 45-67 cm og vekten varierer mellom 2,4-4,5 kg. Hannen er litt større enn hunnen. Fargen kan være hvit eller blå. Sporene ligner rødrevens. Den beveger seg oftest i kort galopp og det ser derfor ut som den humper av gårde. Mens rødreven oftere traver i rett linje, går fjellrevens spor mer hit og dit, langs retninslinjen. Fjellreven har 4 tær, med poteavtrykk på 4-6 cm i lengden, og noe rundere enn rødrevens. Pelsen har den beste isolasjonsevnen blant alle pattedyrene, og fjellreven kan gå lenge uten mat i trange tider. Den spiser det meste den kommer over. Rester fra byttedyr som andre rovdyr har lagt ned, eller den jager smågnagere som f.eks. lemen. Kadavre fra rein er velkomment om vinteren. Vinterstid er det vanskeligere å finne mat, og den tar til takke med det den finner.


Utbredelse. Fjellreven finnes i små restbestander langs fjellryggen fra Finnmark til Finse. På verdensbasis finnes det heldigvis flere hundre tusen individer, i nord-Amerika, nordlige EurAsia, Grønland, Island og Svalbard.


Revir. Fjellreven lever i monogame parforhold, og begge kjønnene deltar i oppfostringen av valpene, og forsvaret av sitt område. Der mattilgangen er god, som ved kysten, er fjellrevens område mindre. På fjellet kan områdets utstrekning variere mellom 17-62 kvadratkilometer. Forflytninger opp til 2000 km er dokumentert, og det er blitt observert fjellrev helt opp til Nordpolen. Den graver ynglehi i grus og andre løsmasser fra 1-2 km over bjørkegrensen. Hiene brukes år etter år og kan være i bruk i kanskje 100 år. Pga. gjødslingen fra urin og ekskrementer er det gjerne frodig og grønt rundt gamle hi. Opptil 80% av valpene dør det første året.

Our website is protected by DMC Firewall!