logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

 

Årlig kastes det 385 000 tonn mat i Norge eller 73 kilo per innbygger. 58 % av dette kastes av husholdninger (42 kg), resten av matindustri, dagligvarehandel, hotell og kantiner, samt grossister.

 

Dette er en lite effektiv måte å drive matproduksjon på da det må produseres mer mat enn det som spises. Dieselforbruket fra traktorer er større enn nødvendig. Fra produsenten (gårdbrukeren) til forbrukeren oppstår det svinn i i hvert ledd. Maten pakkes i plast og transporteres til matindustri og daglivarebutikker. Forbruker kjører til dagligvarebutikken. Slik brukes det mye energi og fossilt brennstoff for å få maten fram til forbrukeren.

 

For mindre enn hundre år siden var det mer vanlig å produsere maten selv. Flere bodde mer landlig og hadde tilgang til hager og flere livnærte seg på småbruk. Selv i hagene dyrket man en del av maten selv som poteter, kål, løk, gulrøtter og mer. Det var trangere tider og viktigere å kunne dyrke sin egen mat for å være selvberget i noen grad. En hage skulle være nyttig og ikke bare til pryd. I dag er en vanlig hage mer en gressplen med prydplanter. Hagens nyttefunksjon er borte.

 

Renovasjon fantes i liten grad. Matrester ble gitt til høner eller gravd ned i jorda for å kompostere. Det lille de brukte av ikke organisk materiale hadde de andre løsninger på. Hermetikk ble gravd ned slik at det rustet og forsvant mange tiår senere. Det lille de hadde av plast ble brent i vedovnen. Det siste var kanskje ikke så miljøvennlig, men det er først i nyere tid at det har blitt vanlig at alt pakkes inn i plast.

 

Matrestene var en ressurs. Hønene omdannet matrestene til kompost og egg. Folk plukket maten sin rett utenfor husveggen. Enten ved å dra grønnsakene opp av jorda eller kjelleren hvor de ble lagret kjølig over vinteren, eller de plukket egg fra hønsehuset. Tenk om vi kunne gjort noe liknende i dagens samfunn. Hente maten vår rett utenfor husveggen. Det ville blitt mindre matsvinn, mindre plastforbruk og mindre transport.

 

Er det mulig? Ja, hevder Joel Salatin i sin bok «Folks, this ain`t normal». Hvis hvert hus hadde et par høner i et lite hønsehus inntil husveggen ville vi fått til dette. Hva med folk som ikke bor i enebolig? Rekkehushager er ofte store nok til å ha et par høner. I blokker kunne man gått sammen om en felles hønseflokk på friarealet utenfor blokken eller oppe på taket. Hver kafé og restaurant kunne hatt noen høner i bakgården som fikk matrestene og ga ferske egg tilbake. I tillegg ville man fått man masse fin kompost av hønsemøkka og man slapp å kjøpe jord til bedene sine.

 

Er dette virkelig en så rar tanke eller er det vi som har flyttet oss så langt fra hva som pleide å være normalt? Er det ikke mer unormalt med lang transport, bruk av plast og å kaste mat med de følger for miljø og klima som det har?

 

DMC Firewall is a Joomla Security extension!