logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

Oldtidsveien var en av tidligere tiders hovedveier fra hovedstaden og sørover gjennom Follobygdene til Østfoldbyene eller Sverige.

I dag ligger deler av den intakt, mens andre deler er nedbygd av boliger og moderne veier. Den delen som fortsatt er uberørt av bebyggelse går over Grønliåsen, fra Hauketo (Oslo) til Kolbotn (Akershus). Nordover fra Hauketo gikk den over Ljabru, Ekeberg og ned skråningen til Gamlebyen i Oslo.

6kmsh12km9arkupertvandrerutsikt

Kartreferanse: Oslo Østmark 1:50 000 UTM 108 352

Bålplass, informasjonstavler og kjærlighetsbenk

Rundt Grønliåsen går det i dag en rødmerket lysløype. Oltidsveien skjærer gjennom denne røde sirkelen og er lett å følge med sine blå merker. Her møter du informasjonstavler hver gang du passerer en gravplass eller andre severdigheter som Kongsbordet. For det meste ligger stien tørr på hard berggrunn, men lengst sør kan det være mer fuktig. Tidvis er det god utsikt mot vest, særlig lengst sør på Grønliåsen, helt ut mot vestskrenten. Grønliåsens Venner og Oppegård historielag bidrar med å gjøre skogsområdet rundt Oldtidsveien tilgjengelig med blant annet informasjonstavler og har i samarbeid med kommunen ryddet skog slik at utsikten blir bedre og turopplevelsen større. En utsiktsplass er døpt "kjærlighetsbenken" og dermed er det lagt opp til litt romantikk. Rett øst for oldtidsveien har de laget en bålplass som er flittig brukt av barnefamilier og andre turgåere. Nærheten til boligområder gjør Oldtidsveien lett tilgjengelig. På toppen av åsen sto det en gang et branntrn, men dette forfalt og ble revet. Ser du godt etter kan du se rester fra tårnet der Oldtidsveien vider seg ut til en samlingsplass.

oldtidsgravGravrøyser

Det skal være åtte gravrøyser langs oldtidsveien. De er merket med informasjonsskilt og datert til jernalderen (500 f.Kr - 1000 e.Kr). På denne tiden var det skikk å begrave døde langs viktige ferdselsårer. Kanskje var det viktige personligheter som ble gravlagt på denne måten. Kanskje ble de gravlagt langs veien for at forbipasserende skulle se gravminnene. Gravene er i dag fredet, i likhet med hele Oldtidsveien.

Skatter

Det er flere historier om folk som har funnet gjenstander langs oldtidsveien som stammer fra eldre tider. I boka Sørmarka fortelles det om to unge gutter fra Prinsdal som i 1988 fant en hestesko og to nagler ved hjelp av en metalldetektor. Disse ble datert til 13-1400-tallet. Oldtidsveien var en ridevei fram til 1600-tallet. Da ble veien lagt om slik at også vogner kunne fare på veien. Den nye veien ble kalt Den Fredrikshaldske Kongevei og går langs vestsiden av Grønliåsens flate topp. Siden Kongeveien kom ble Oldtidsveien mindre brukt og i nyere tid bare brukt som friluftsområde og skogshogst. Mulighetene for å finne flere skatter er sikkert til stede.

oldtidsveiBranntårnet tilhørte Ljansgodset

2,5 km sør for bruket Burud og 2 km nord for Ødegården ved Fløysbonn lå et branntårn, omtrent ved grensen mellom Oslo og Oppegård. Branntårnet ble bygget av Ingier fra Ljansgodset i 1910 og ombygd i 1932. Tårnet var rundt 11 meter høyt. Tårnet ble et yndet turmål, og utsikten herfra var god. I dag står det kun igjen noen rustne jernbolter. Ingier-familien eide Ljansgodset i perioden 1786-1947. Deres rikdom kom fra skogseiendom og trelastvirksomhet, og branntårnet hadde derfor en viktig funksjon i å verne deres verdier. Ljansgodsets hovedresidens var Stubljan, det vakre huset på 800 kvadratmeter som lå innerst i Hvervenbukta. Før 1694 ble det kalt Hvitebjørnsgodset eller Hvitebjørnsgården. På dagens kart står en gård ved Gjerdsjøelva med samme navn. I 1913 brant den praktfulle bygningen på Stubljanned, og i dag står grunnmuren igjen på toppen av bakken. Et lysthus, to portnerboliger og en dølastue står fortsatt.

Kongsbordet

Det er mange merkelige fenomener i naturen og Kongsbordet er en av de. Slike stubljannaturens berømtheter blir ofte turmål. Noen har hevdet at Kongsbordet har vært en bauta som har falt over ende. Nå ligger det som et langbord av to steinheller. Ved siden av ser det ut som flere stoler som er plassert rundt bordet. Kan hende var stolene en gang en del av langbordet. I så fall var bordet enda lengre. Men hva har steinen med Konge å gjøre? Svenskekongen Karl XII angrep Christiania i 1716, men angrepet var ikke vellykket, og Kongen og hans hær ble jaget hjem mot Sverige. Han kan ha passert steinhellen i all hast, men det er lite sannsynlig at han rastet så nærme byen, som noen har ment. Dessuten kom Oslobispen Jens Nilssønn forbi her i 1594 og skrev i sin reiseskildring om to liggende heller kalt "Kongsborditt". Kongsnavnet var altså i bruk lenge før Karl XIIs tid. En annen forklaring kan henge sammen med Kong Sverre, men ingen synes å være sikre. Kongsbordet ligger inntil Oldtidsveien omkring 750 meter fra Fløysbonn, i sørenden av Grønliåsen.

Kilder: Sørmarka av Birger Løvland (red) Fra allfar og kongevei av H.O. Christophersen

kongsbord

DMC Firewall is developed by Dean Marshall Consultancy Ltd