logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

I slutten av september dro vi fra Bysetermåsan og inn mot Bysetra. For å komme til Bysetra følger du grusveien fra Bysetermåsan i sør-østlig retning i underkant av 500 meter.

Ta inn på blåmerket sti på østsiden av grusveien. Opp en liten bakke, så er du framme på Bysetra, før du har rukket å bli varm i trøya. Her er det en stor fin bålplass, ypperlig for små ben som ikke klarer å gå så langt. Bysetra har sitt navn fra tiden den ble brukt som seter for gården By i Enebakk. Etter 1835 ble setra tatt i bruk som husmannsplass. I dag er det speidere som ivaretar og bruker Bysetra.

vandrer12arkupert

Turområde: Østmarka i Oslo og Akershus. Se kart nederst.
Start: Bysetermåsan parkering.
Varighet: 2 dagers tur
Severdigheter: Branntårn, Rausjøgrenda, naturreservat, Tonekollen

Herfra drar vi videre østover, opp bakkene til Kjerringhøgda, for å se utsikten fra branntårnet. Branntårnet ble reist av And. H. Kiær & Co i 1911. Kiær eide sagbruk i Fredrikstad og trengte tømmer. Han kjøpte Rausjømarka i 1907 og eide fram til 1965. I 1930-årene var det meste av Rausjømarka uthogd. I 1965 kjøpte Oslo kommune hele Rausjømarka. Oslo kommune har restaurert branntårnet slik at det i dag framstår som et flott turmål med en av de beste utsiktene i Østmarka.

mosjoenskogEtter å ha beundret utsikten følger vi en umerket sti nordover til vi igjen kommer inn på blåmerket løype som snirkler seg nedover i sør-østlig retning. Vi kommer fram til vestsiden av Mosjøen. Her kan vi se flere hytter som ligger langs vannet. En litt rar følelse å se hytter såpass langt inne i marka. Vi er jo nesten ved naturreservatet og det virker som hyttene kolliderer med hensynet til å ivareta denne delen av marka som allmenning og urørt mark. Forklaringen finner vi i Sigurd Senjes bok "Østmarka". Mellom 1945 og 1965 solgte And. H. kiær & Co hyttetomter ved Mosjøen, Rausjøen, Tonevann, Stuttjern og Luttjern. Når kommunen overtok som eiere av Rausjømarka i 1965 ble det ikke lagt ut flere hyttetomter. I 1976 ble 5000 dekar fredet som barskogreservat. Så sent som i 1990 ble Østmarka naturreservat opprettet, og i 2002 utvidet til nærmere 18 kvadratkilometer. Naturvernet kom således lenge etter at hyttetomtene ble solgt.

Heretter går vi sørover langs Mosjøen til vi kommer til sørenden av vannet. Her er vannet demmet opp slik at det bare renner en liten bekk fra Mosjøen over til Raudsjøen. Herfra går stien bratt oppover til man er oppe på Mosjøhøgdene. Snart åpner Rausjøgrenda seg foran oss. Grenda hadde sin storhetstid under den kraftige tømmerhogsten fremmet av And. H. Kiær & Co på begynnelsen av 1900-tallet. Vi passerer den gamle Rausjø skole og går opp til Øvresaga som tidligere var en av de mange sagene i marka. Nå fungerer Øvresaga som ubetjent hytte for Oslo og Omegn Turistforening. Med hester og kyr som beiter utenfor hytta er det som å komme tilbake til tidlig på 1900-tallet. Har man leid seg inn på hytta, kan man trille de tilhørende kanoene ned til Tangentjern og Børtervann.

I dag snur vi for å fortsette nordover i retning av naturreservatet. Vi går innover mellom Mosjøhøgdene. Her skifter terrenget form. Vi har stadig bratte skrenter rundt oss og barskogen er mørk. Døde grantrær ligger spredt på en skogsbunn hvor det ikke vokser annet enn grønn mose mellom skarpe steiner. Grantrærne kjemper om en plass i solen og har kun grønne kvister i toppene som får tilstrekkelig lys. Dette er natur som de færreste vil kalle vakker, men den har vel sin sjarm og betydning, den også. Det blir skumring, men vi velger å gå litt til. I dette terrenget er det få fine steder å slå leir for natten. På en topp får vi utsikt over Børtervann og vi kommer inn i naturreservatet. Snart er det så mørkt at vi ikke lenger kan se hvor vi går. I det vi kommer inn på flyktningeruta finner vi en liten plass mellom døde trær hvor vi kan sove for natten.

Neste morgen bestemmer vi oss for å ta frokosten på et triveligere sted enn i den mørke granskogen. Det bærer nordover til vi får Luttjern på vestsiden av oss. Her ligger en hytte inntil naturreservatet. I det vi passerer hytta bjeffer en bikkje for å alarmere hyttefolket som kommer ut i nattøyet for å hysje på bikkja. På østsiden av oss har vi Strutsåsen som bader i morgensolen. Vi klatrer opp for å innta frokosten der, med flott utsikt over marka. Det var deilig å komme ut av den mørke granskogen og få sol i ansiktet igjen. Bikkja støyer fortsatt pliktoppfyllende der nede og sørger for at vi ikke får oppleve noe særlig til ville dyr.

Rett nord for Strutsåsen (330 moh) ligger den mer kjente Tonekollen (368 moh). En umerket sti tar oss mot toppen både fra sør og vestsiden. Det er bratt stigning og pulsen slår kraftig. På toppen står en varde, men det er ikke her utsikten er best. Vi går langs toppen av Tonekollen til vi kommer til et stup på vestsiden. Her er utsikten fenomenal og den kalde septemberluften kjøler ned svette kropper. I vestveggen hadde Milorg en tømmerkoie på en liten fjellhylle, visstnok godt kamuflert for tyskerne.

Stien fortsetter nordover før den svinger sørover og ned mot Mosjøen. Nesten nede er vi igjen utenfor naturreservatet. Her ligger en orm og soler seg, før den forsvinner inn i gresset. Nede ved Mosjøen ser vi trær som beveren har felt. Vi krysser bekken som går mellom Tonevann og Mosjøen, over Pølseberget til vi er på Vangen. På Vangen er det flere husdyr og mange barnefamilier som har valgt Skiforeningens serveringssted som turmål. Fra Vangen er det 3,5 km til Bysetermåsan som var utgangspunktet for turen. Du kan gå på blåmerket sti eller velge grusveien helt fram til parkeringsplassen. Rundturen er over og vi er deilig slitne.

Our website is protected by DMC Firewall!