Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.
Fuglekategorien
-
Heilo (Pluvialis apricaria) KjennetegnHeilo er en vadefugl tilhørende lofamilien. 26-29 cm lang, vingespenn 67-76 cm, vekt på 160-280 gram. Rett,…Les mer
-
Fjellrypa som ikke ville fly sin vei Det var på Valdresflya vi gikk på ei rype mellom alle de store,…Les mer
-
Tjeld (Haematopus ostralegus) KjennetegnTjelden er lett gjenkjennelig med svart overside og hvit underside. Den har et nokså langt (8-9 cm),…Les mer
-
Fakta om storspove (Numenius arquata) KjennetegnStorspoven tilhører snipefamilien og er vår største vadefugl. Det mest karakteristiske med storspoven er det 10-15…Les mer
-
KjennetegnDet stiligste kjennetegnet er den pistrete sveisen på bakhodet. Hannen har grønnglinsende svart hode, mens hunnen har brunt hode. Hannen…Les mer
-
Sangsvane (Cygnus cygnus) Her finner du sangsvanen. Sangsvanen hekker på Island, arktiske delene av Skandinavia og Russland. I Norge hekker…Les mer
-
Her finner du knoppsvanen.Knoppsvanen finner vi mange steder i lavlandsområdene på Østlandet, Sørlandet og opp til Rogaland. Mer sporadisk er…Les mer
-
En liten and som veier 600-1000 gram og er 40-45 cm lang med vingespenn på 67-73 cm. Hannens fjærtopp er…Les mer
-
En rundtur tidlig i mai så jeg kanadagåsa ved flere vann i Østmarka i Oslo. Den kan ligne litt på hvitkinngåsa,…Les mer
-
Midt i snøsmeltinga tok vi fram syklene og syklet til Østensjøvannet. Hvordan er fuglelivet der tidlig på våren? Det er…Les mer
-
Det vitenskapelige navnet betyr liten høne med gulgrønne ben. Sivhøna er en tranefugl i riksefamilien. Kjennetegn Den er mindre enn…Les mer
-
Det mest iøyenfallende med sothøna er det hvite panneskjoldet mot den helsvarte kroppen. Hvitt nebb er det heller ikke så…Les mer
-
Hvitkinngåsa er middels stor med en vekt på 1,5-2 kg og lengde på ca. 60-70 cm. Omtrent halvparten så stor…Les mer
-
Akkurat dette individet ble observert på et vann i Oslo. Det ene øyet var ødelagt, og kan hende har det…Les mer
-
Det vitenskapelige navnet betyr brednebbet and. Siden hannen er lett gjenkjennelig med sitt grønne hode og fordi anda er så…Les mer
-
Kjennetegn. Stæren er en spurvefugl tilhørende familien stær. 21,5 cm lang og en vekt på 60-90 gram. Hode og kropp…Les mer
-
I mars-april kommer fuglene tilbake og det blir flere å observere, både i antall og arter. Grønnfinker fra Norge emigrerer…Les mer
-
Når kvelden kommer og vi tar fram soveposen skaper ringdua stemning med sine spøkelsesaktige "hoo-hroo". Sangen ligner skogduas, og det…Les mer
-
Bombeflyver. Gråtrosten kan være en ordentlig møkkafugl. Kommer vi for nær reiret kan den bombe oss ved å slippe avføring…Les mer
-
Atferd. De korte, skarpe skrikene til flaggspetten hørtes på mange meters avstand. Ved å følge lyden kom jeg fram til…Les mer
-
Kjennetegn. Gråhegre kalles ofte bare hegre eller heire, men også fiskehegre. Det er en imponerende stor fugl som kan minne…Les mer
-
Pilfinken er så vidt mindre enn gråspurven. 14 cm lang og veier 23 gram. Det er lettest å skille den…Les mer
-
Kjøttmeisen er en fugl som drar nytte av menneskene. Den oppsøker for eksempel foringsplasser om vinteren og legger gjerne reir…Les mer
-
Kjennetegn. Blåmeisen er en artig liten fyr som ofte henger opp ned i de tynneste grenene på jakt etter mat.…Les mer
-
Kjennetegn. Den letteste måten å gjenkjenne bokfinken på er dens to hvite vingebånd. De synes på lang avstand i kontrast…Les mer
-
Kjennetegn. 18 cm lang, vingespenn 25-30 cm og en vekt på 17-25 gram. Den kalles også vippestjert fordi den ofte…Les mer
-
Kjennetegn. 14 cm lang, vingespenn 20-22 cm og en vekt på 16 gram. Det mest iøyenfallende er det oransje brystet…Les mer
-
Kjennetegn. Det mest karakteristiske med denne fuglen er den rustrøde kanten under vingene og en lys stripe over øyet. Det…Les mer
-
Det spesielle med gråspurven er at den hekker over hele landet, men ikke i ubebygde strøk. Den nyttiggjør seg menneskenes…Les mer
-
Kjennetegn. Ser du en fugl uten spesielle kjennetegn, så er det stor sjanse for at det er en hagesanger. Oversiden…Les mer
-
Kjennetegn. 24-25 cm lang, vingespenn 34-38 cm, vekt 80-125 gram. Hannen er svart med guloransje nebb og en gul ring…Les mer
-
Kjennetegn. 14 cm lang med en vekt på 23 gram. Langt, spisst nebb og langstrakt hode. Svart strek over øyet,…Les mer
-
Kjennetegn. 11 cm lang, omtrent som blåmeisen, bare slankere. Vekt 7-12 gram. Den er meget aktiv og blir sjelden sittende…Les mer
-
Kjennetegn. 32 cm lang og 30% større enn flaggspetten. Vingene er grønne og overgumpen er gulgrønn. Bryst og buk er…Les mer
-
Slik jula er et lyspunkt for mange, er også sidensvansen hyggelig å se i den mørke årstiden. Mens mange fugler…Les mer
-
Dompapen er et koselig innslag på fuglebrettet om vinteren, og man assosierer den gjerne med vinter, jul og fuglenek. Den…Les mer
-
Det var januar da jeg hørte en lyd som kunne minne om en barnehånd som slo kniven i en trestamme.…Les mer
-
En av våre mest fargerike fugler. Første gangen man ser den, er det lett å tro det er en tropisk…Les mer
-
Kjennetegn. Det er ikke vanskelig å se at den tilhører finkefamilien, da kroppsfasong og nebb ligner for eksempel bokfink og…Les mer
-
Fluesnapperen er en nyttig fugl, fordi den spiser mye insekter. Den flyr helt fra Vest-Afrika til Norge for å finne…Les mer
-
Munken er en spurvefugl tilhørende familien sanger. Sangen regnes for å være vakker. Lærer man seg sangen er det lettere…Les mer
-
Gjerdesmetten er en nokså annerledes fugl. Når den står i ro, holder den stjerten rett opp. I flukt har den…Les mer
-
Gråsisik er en spurvefugl tilhørende Finkefamilien. Kjennetegn. 11,5-14,5 cm lang, vingespenn 20-25 cm, vekt 12-16 gram. Rød panneflekk, svart hakeflekk…Les mer
-
Kjennetegn. Steinskvetten er en spurvefugl og tilhører trostefamilien. Hannen er lettest identifiserbar med svart maske over øynene. Hunnens maske er…Les mer
-
Tilbakegang i bestanden. Hettemåka hekket i Norge for første gang på Jæren i 1867, i følge Birdlife.no. Innen 1920 hadde…Les mer
-
Gråmåka er en av våre vanligste måker. Vi ser den på strendene over hele Norge, den kommer raskt når du…Les mer
-
Kjennetegn. Den er 75-90 cm lang med vingespenn på 147-180 cm og er dermed en stor gås. Nebb og bein…Les mer
-
Som hvite snøballer dukker de opp i mindre flokker om vinteren. Når man ser den lange, mørke stjerten, er man…Les mer
-
Mellomskarv (Phalacrocorax carbo sinensis) Jeg er vant med å se skarv på Helgelandskysten og ble overrasket når jeg så skarv…Les mer
- Detaljer
- Skrevet av Børge Jensen
- Kategori: Fugler
Tilbakegang i bestanden. Hettemåka hekket i Norge for første gang på Jæren i 1867, i følge Birdlife.no. Innen 1920 hadde den etablert seg i Trøndelag og i Oslofjorden. Fra 1971 hadde den spredt seg til indre Øst-Norge, Agderfylkene, Rogaland, Sogn og fjordane, Møre og Romsdal.