Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.
Fuglekategorien
-
Heilo (Pluvialis apricaria) KjennetegnHeilo er en vadefugl tilhørende lofamilien. 26-29 cm lang, vingespenn 67-76 cm, vekt på 160-280 gram. Rett,…Les mer
-
Fjellrypa som ikke ville fly sin vei Det var på Valdresflya vi gikk på ei rype mellom alle de store,…Les mer
-
Tjeld (Haematopus ostralegus) KjennetegnTjelden er lett gjenkjennelig med svart overside og hvit underside. Den har et nokså langt (8-9 cm),…Les mer
-
Fakta om storspove (Numenius arquata) KjennetegnStorspoven tilhører snipefamilien og er vår største vadefugl. Det mest karakteristiske med storspoven er det 10-15…Les mer
-
KjennetegnDet stiligste kjennetegnet er den pistrete sveisen på bakhodet. Hannen har grønnglinsende svart hode, mens hunnen har brunt hode. Hannen…Les mer
-
Sangsvane (Cygnus cygnus) Her finner du sangsvanen. Sangsvanen hekker på Island, arktiske delene av Skandinavia og Russland. I Norge hekker…Les mer
-
Her finner du knoppsvanen.Knoppsvanen finner vi mange steder i lavlandsområdene på Østlandet, Sørlandet og opp til Rogaland. Mer sporadisk er…Les mer
-
En liten and som veier 600-1000 gram og er 40-45 cm lang med vingespenn på 67-73 cm. Hannens fjærtopp er…Les mer
-
En rundtur tidlig i mai så jeg kanadagåsa ved flere vann i Østmarka i Oslo. Den kan ligne litt på hvitkinngåsa,…Les mer
-
Midt i snøsmeltinga tok vi fram syklene og syklet til Østensjøvannet. Hvordan er fuglelivet der tidlig på våren? Det er…Les mer
-
Det vitenskapelige navnet betyr liten høne med gulgrønne ben. Sivhøna er en tranefugl i riksefamilien. Kjennetegn Den er mindre enn…Les mer
-
Det mest iøyenfallende med sothøna er det hvite panneskjoldet mot den helsvarte kroppen. Hvitt nebb er det heller ikke så…Les mer
-
Hvitkinngåsa er middels stor med en vekt på 1,5-2 kg og lengde på ca. 60-70 cm. Omtrent halvparten så stor…Les mer
-
Akkurat dette individet ble observert på et vann i Oslo. Det ene øyet var ødelagt, og kan hende har det…Les mer
-
Det vitenskapelige navnet betyr brednebbet and. Siden hannen er lett gjenkjennelig med sitt grønne hode og fordi anda er så…Les mer
-
Kjennetegn. Stæren er en spurvefugl tilhørende familien stær. 21,5 cm lang og en vekt på 60-90 gram. Hode og kropp…Les mer
-
I mars-april kommer fuglene tilbake og det blir flere å observere, både i antall og arter. Grønnfinker fra Norge emigrerer…Les mer
-
Når kvelden kommer og vi tar fram soveposen skaper ringdua stemning med sine spøkelsesaktige "hoo-hroo". Sangen ligner skogduas, og det…Les mer
-
Bombeflyver. Gråtrosten kan være en ordentlig møkkafugl. Kommer vi for nær reiret kan den bombe oss ved å slippe avføring…Les mer
-
Atferd. De korte, skarpe skrikene til flaggspetten hørtes på mange meters avstand. Ved å følge lyden kom jeg fram til…Les mer
-
Kjennetegn. Gråhegre kalles ofte bare hegre eller heire, men også fiskehegre. Det er en imponerende stor fugl som kan minne…Les mer
-
Pilfinken er så vidt mindre enn gråspurven. 14 cm lang og veier 23 gram. Det er lettest å skille den…Les mer
-
Kjøttmeisen er en fugl som drar nytte av menneskene. Den oppsøker for eksempel foringsplasser om vinteren og legger gjerne reir…Les mer
-
Kjennetegn. Blåmeisen er en artig liten fyr som ofte henger opp ned i de tynneste grenene på jakt etter mat.…Les mer
-
Kjennetegn. Den letteste måten å gjenkjenne bokfinken på er dens to hvite vingebånd. De synes på lang avstand i kontrast…Les mer
-
Kjennetegn. 18 cm lang, vingespenn 25-30 cm og en vekt på 17-25 gram. Den kalles også vippestjert fordi den ofte…Les mer
-
Kjennetegn. 14 cm lang, vingespenn 20-22 cm og en vekt på 16 gram. Det mest iøyenfallende er det oransje brystet…Les mer
-
Kjennetegn. Det mest karakteristiske med denne fuglen er den rustrøde kanten under vingene og en lys stripe over øyet. Det…Les mer
-
Det spesielle med gråspurven er at den hekker over hele landet, men ikke i ubebygde strøk. Den nyttiggjør seg menneskenes…Les mer
-
Kjennetegn. Ser du en fugl uten spesielle kjennetegn, så er det stor sjanse for at det er en hagesanger. Oversiden…Les mer
-
Kjennetegn. 24-25 cm lang, vingespenn 34-38 cm, vekt 80-125 gram. Hannen er svart med guloransje nebb og en gul ring…Les mer
-
Kjennetegn. 14 cm lang med en vekt på 23 gram. Langt, spisst nebb og langstrakt hode. Svart strek over øyet,…Les mer
-
Kjennetegn. 11 cm lang, omtrent som blåmeisen, bare slankere. Vekt 7-12 gram. Den er meget aktiv og blir sjelden sittende…Les mer
-
Kjennetegn. 32 cm lang og 30% større enn flaggspetten. Vingene er grønne og overgumpen er gulgrønn. Bryst og buk er…Les mer
-
Slik jula er et lyspunkt for mange, er også sidensvansen hyggelig å se i den mørke årstiden. Mens mange fugler…Les mer
-
Dompapen er et koselig innslag på fuglebrettet om vinteren, og man assosierer den gjerne med vinter, jul og fuglenek. Den…Les mer
-
Det var januar da jeg hørte en lyd som kunne minne om en barnehånd som slo kniven i en trestamme.…Les mer
-
En av våre mest fargerike fugler. Første gangen man ser den, er det lett å tro det er en tropisk…Les mer
-
Kjennetegn. Det er ikke vanskelig å se at den tilhører finkefamilien, da kroppsfasong og nebb ligner for eksempel bokfink og…Les mer
-
Fluesnapperen er en nyttig fugl, fordi den spiser mye insekter. Den flyr helt fra Vest-Afrika til Norge for å finne…Les mer
-
Munken er en spurvefugl tilhørende familien sanger. Sangen regnes for å være vakker. Lærer man seg sangen er det lettere…Les mer
-
Gjerdesmetten er en nokså annerledes fugl. Når den står i ro, holder den stjerten rett opp. I flukt har den…Les mer
-
Gråsisik er en spurvefugl tilhørende Finkefamilien. Kjennetegn. 11,5-14,5 cm lang, vingespenn 20-25 cm, vekt 12-16 gram. Rød panneflekk, svart hakeflekk…Les mer
-
Kjennetegn. Steinskvetten er en spurvefugl og tilhører trostefamilien. Hannen er lettest identifiserbar med svart maske over øynene. Hunnens maske er…Les mer
-
Tilbakegang i bestanden. Hettemåka hekket i Norge for første gang på Jæren i 1867, i følge Birdlife.no. Innen 1920 hadde…Les mer
-
Gråmåka er en av våre vanligste måker. Vi ser den på strendene over hele Norge, den kommer raskt når du…Les mer
-
Kjennetegn. Den er 75-90 cm lang med vingespenn på 147-180 cm og er dermed en stor gås. Nebb og bein…Les mer
-
Som hvite snøballer dukker de opp i mindre flokker om vinteren. Når man ser den lange, mørke stjerten, er man…Les mer
-
Mellomskarv (Phalacrocorax carbo sinensis) Jeg er vant med å se skarv på Helgelandskysten og ble overrasket når jeg så skarv…Les mer
-
Av og til når man vandrer i naturen kommer man over et dyr man ikke har sett før, eller er…Les mer
- Detaljer
- Skrevet av Børge Jensen
- Kategori: Fugler
En rundtur tidlig i mai så jeg kanadagåsa ved flere vann i Østmarka i Oslo. Den kan ligne litt på hvitkinngåsa, men skilles fra denne med sitt lyse bryst og svarte panne. Ved ett av vannene lå den og trykte seg ned på reiret når den oppdaget oss.