logo1Inspirasjon til gode opplevelser i natur og villmark.

I jorda lever et mangfold av dyr. Noen beiter på planterester og andre er rovdyr. De er helt avgjørende for plantenes trivsel og avlingen vi får. Dessverre er den konvensjonelle måten å dyrke på noe som ikke favoriserer livet i jorda. Men det er i ferd med å endre seg.

Rhizosfære er universet i jorda rundt plantenes røtter. Det er milliarder med levende organismer i en liten neve med jord. Mikroorganismene lever i et samarbeid med plantenes røtter.

Planterøtter frigjør karbohydrater, proteiner og organiske syrer som gir næring til mikroorganismene. Mikroorganismene omdanner næring i jorda slik at planterøttene kan oppta dem. De produserer næring til plantene som vitaminer, mineraler, antibiotika, hormoner. Det finnes mikroorganismer som er nyttige men også skadelige for en plante.  La oss bli kjent med de viktigste aktørene i jorda:

Jordlevende sopp mykorrhiza

Vi kjenner til sopp som for eksempel kantarell hvor vi plukker soppfrukten. Det finnes også sopp som bare lever under bakken og som kalles mikrosopp. Denne soppens rot kalles hyfer som vokser og vokser til et nettverk av hyfer. Dette nettverket kalles mycel. Det kan bli milevis langt og være tusenvis av år gammelt. De mikrosoppene som er til nytte for våre dyrkede planter kalles mykorrhiza. 

 Photo by Jayden Yoon on Unsplash
Photo by Jayden Yoon on Unsplash

Soppen bryter ned planterester og gjennom denne prosessen danner de næring til planterøtter samtidig som det blir mer humus i jorda. Soppen vokser på, mellom eller inne i planterøttene. Soppmycelet beskytter planterøttene mot skadedyr og sykdom og gir næring til planten. Ved tørke kan soppen gi vann til planterøttene. Soppmycelet kan strekke seg over større områder enn hva planterøttene kan og finne mer næring til planten. Til gjengjeld får soppen karbohydrater av planten.

Hva kan vi gjøre for å få mer mykorrhiza i hagen eller på åkeren? Sørg for at det er mye organisk materiale i jorda, passende vertsplanter og at man ikke forstyrrer jorda som ved graving eller pløying. Sprøytemidler er ikke heldig for mikrolivet.

Bakterier

Bakterier er sammen med jordlevende sopp de viktigste beitedyrene i jorda. De spiser organisk materiale og produserer humus. 

Aerobe bakterier trenger oksygen for å leve og disse bakteriene trives sammen med plantene våre. De henter oksygen fra luften og danner CO2. Nitrogenfikserende bakterier klarer å hente nitrogen fra luften. Sammen med plantenes røtter dannes det rotknoller som de reneste nitrogenfabrikker. Dette gjelder særlig planter vi kaller belgvekster. 

Anaerobe bakterier trives i våt jord og klarer å leve uten oksygen. Disse bakteriene danner giftige stoffer for plantenes røtter.

Gode avlinger trenger aerobe bakterier. En økning i slike bakterier er derfor gunstig for avlingene. Bakteriene trenger aerobe forhold og det får vi ved å unngå jordpakking som når tunge kjøretøy brukes på åkeren. Vi trenger mye dødt organisk materiale som bakteriene kan beite på. Grønngjødselplanter og jorddekke sørger for levende jord som ikke tørker ut eller eroderer. Kompost og aerob husdyrgjødsel gir god struktur og mer luft i jorda for de aerobe bakteriene. Desto mindre vi bearbeider jorda, jo bedre for mikrolivet i jorda.

Nematoder

De ser ut som små mark og er mindre enn 1 mm store. Nematoder kan være skadedyr og nyttedyr. De spiser bakterier, sopp og organisk materiale og legger igjen næringsstoffer til plantene som blant annet nitrogen.

Protozoer

Encellede dyr som er mindre enn nematodene og spiser bakterier, sopp og organisk materiale. De legger også igjen viktige næringsstoffer til planterøttene.

Spretthaler

De er 3-4 mm store rovdyr som spiser mikroorganismer og sopp. I tillegg spiser de sopphyfer og planterester. Spretthaler er viktig mat for edderkopper, biller, frosk, padde, fisk og flere insektspisende fugler. 

 

 Samspillet mellom røtter og mikroorganismer

En viktig effekt av samspillet mellom planterøtter og mikroorganismer er at små jordpartikler limes sammen til større aggregater med jord. Inne i disse jordaggregatene bevares fuktighet, mens mellom aggregatene renner overskuddsvann slik at røttene ikke blir stående i vann. Aggregatene gjør jorda mer porøs og oksygenrik slik at røtter og de riktige mikroorganismene kan trives. Røttene skiller ut vann og stoffer som vi kaller roteksudater. Eksudatene endrer de biokjemiske forholdene og bidrar til økt plantevekst. De styrer PH i jorda, næringsstoffer og tiltrekker ønskede mikroorganismer og frastøter uønskede mikroorganismer.

Samspillet mellom planterøtter og mikroorganismer er grunnlaget for friske avlinger. Hva betyr dette for hvordan vi dyrker?

 Ny lærdom-ny praksis

Vi har alle hørt hvor viktig det er å gi planter nitrogen, fosfor og kalium for at de skal trives. Vi vet nå at det er unødvendig dersom man har en levende rhizosfære med mange mikroorganismer fordi organismene skaffer plantene den næringen de trenger. Plantene vet selv hvilken næring de trenger og belønner de mikroorganismene som kan skaffe dem riktig næring. Gjennom plantens røtter blir mikroorganismene belønnet med karbon. I stedet for å gjødsle plantene, kan vi gjødsle mikroorganismene. De trives i oksygenrik jord med mye planterester, levende røtter og humus. 

Grønngjødsling er en måte å gjødsle mikroorganismene og vil si at vi planter andre planter sammen med det vi dyrker. Når vi har høstet avlingen blir for eksempel kløver stående igjen i jorda og sørger for levende røtter til mikroorganismene slik at de kan formere seg og bidra til god jord til neste såing av grønnsaker eller korn. Når kløveren visner får mikroorganismene mat.

For at mikroorganismene skal trives må jorda være mest mulig urørt. Når jorda pløyes dør eller reduseres mange av disse organismene med den følge at plantene strever. Når planter strever er de mer utsatt for sykdom og blir utkonkurrert av ugress som trives bedre i slik jord. Da vil det bli fristende å sprøyte ugresset med gift for å få det fjernet. Det fører til at det blir mindre liv i jorda og bare forsterker problemene som oppstår når det er lite mikroorganismer i jorda. 


Anbefalt lesing:

Bioforsk tema nr 15-19, 2011

Lønning, Dag Jørund: Jordboka. Det fantastiske universet under føtene våre, Forlaget Nyskaping, 2018

DMC Firewall is a Joomla Security extension!